Avishistorien Verdalsbilder Verdal kommune
 
 
 

free hit counter code

  Søke i billedgalleriet    Navnsatte bilder finner du ved å klikke på "Navn i bilde" i menyen
og  eller     Ik Vis alle      
 Billedgalleri     Ulvilla                        BRUK PILTAST NEDOVER 
Antall :   Id   Nr År
 Ulvilla 1190308434  12 61  userpics/10004/    Bnr: 1153

   Når er ukjent. Legg merke til elveløpet ovenfor bebyggelsen. I dag er det en stor holme bevokst med older på et annet sted enn den i bildet. Elva forandrer seg.Utlånt av Jørgen Johnsen              
 Peder Brønstad med ektefelle i år 1922 1362859469  12 62  userpics/10028/    Bnr: 8550

   Brønstad var lærer i Ulvilla krets fra 1902 til 1945. Utlånt av Johannes Sellæg              
 Inga Albertine Holmli Svardal fra Ulvilla ca 1922 1362859960  12 114  userpics/10028/    Bnr: 8556

   Giftet seg i Budal, gravlagt i Trondheim. Født 1897, død 1991. Utlånt av Ella Aune              
 Grunnfossen nedenfor Ulvilla. 1475008714  5 27  userpics/10028/    Bnr: 10509

   Bildet er tatt i juli 2016.              
 Reitan Østre ovenfor Flyan ca. 1935 1490518532  12 73  userpics/10028/    Bnr: 10684

   Eier av heimen på den tid var Jens Sørli som overtok den i 1931. Utlånt av Terje Reitan.              
 Fotballkamp i Ulvilla  1491123219  12 61  userpics/10028/    Bnr: 10702

   Eller, som Hans Rotmo sier i Ulvillvisa, "fotbaillbanen på Høgdn". Ukjent når og hvem som har tatt bildet. Utlånt av Terje Reitan.              
 Skogly og Jämtplassen på Holmlibakkan i Ulvilla 1491823675  12 61  userpics/10028/    Bnr: 10709

   Utlånt av tidligere eier av Skogly, Terje Reitan.              
 Røesbrua over Helgåa. 1495453555  12 104  userpics/10028/    Bnr: 10762

   Brua er bygd av tysk stål og norsk treverk. Den sto ferdig i 1939. Bildet som er tatt fra nordsiden er utlånt av Terje Reitan. Ukjent når det er tatt, men trolig i 1940-åra.              
 Ulvilla Kraftstasjon med Helgådalsvegen og brua over Ulvillelva i forgrunnen. 1493874701  12 119  userpics/10028/    Bnr: 10742

   Værdalsbruket benytter seg av sin rett for lunningplass for tømmer. Oppe i bildet skimter en bruket Ulvillberga som nå er borte. Huset til venstre er vel Bøgsetstuggu. For ikke mange år siden ble Ulvilla Kraftstasjon oppgradert med påfølgende omvisning for publikum. Men tru det eller ei, i etterkant solgte NTE kraftverket til et finsk selskap. Forstå det den som kan, men det har vel kanskje noe å gjøre med hestehandelen som Mevassvik sto i spissen for ved å gi bort Nord-Trøndelag til sørtrønderne. Utlånt av Terje Reitan              
 17.mai i Ulvilla ca år 1946 1498293641  12 104  userpics/10028/    Bnr: 10800

   17.maitoget med lærer Magnus Heir i front sammen med barn fra Ulvilla skole. Bildet er vel tatt noenlunde fra området ved filialen som ble bygd i 1933. Forsamlingshuset og skolen bak til høyre. Utlånt av Terje Reitan.              
 Helgådalsvegen på vårparten omkring 1960 1502948396  12 61  userpics/10028/    Bnr: 10896

   Vi skal vel ikke klage for mye på brøyting og vintervedlikehold i dag når en ser hvordan det var for ca. 60 år siden. Usikker på hvor bildet er tatt men det ligner på at det kan være før en kommer opp til Ulvilla. Foto av Harald Wågø.              
 Tresking på John O. Johnsens farm i Minnesota ca 1905 1510912699  12 119  userpics/10028/    Bnr: 10984

   John O. Johnsen, eller Johnson som han hette i Amerika, var født i 1857 på Storvukku. Giftet seg med Mette Gurine Johnsdatter Holmli i 1882. John drev Holmli Østre en tid etter sin svigerfar og han var også handelsmann i Ulvilla før de utvandret til en plass med navnet Foxhome Minnesota i 1889. To brev fra John O. Johnsen er gjengitt i boka om "Slekta etter Maria Johansdatter Kulstad" skrevet av Johan Åsan. Der finnes flere opplysninger og to gjengitte brev datert 1903 og 1916 fra John til Innherreds Folkeblad. John døde i 1953 og Mette i 1948. Det er store forhold på farmen og kanskje er det mange verdalinger på bildet ettersom det var mange herfra som utvandret til dette området. Bildet utlånt av Martha Holmlimo.              
 Ulvilla mellom 1946 -1950 1527428882  12 61  userpics/10033/    Bnr: 11204

   Med den gamle hengebrua, skolen, gammeluthuset i Kårenget samt skomakerboligen "Sveinstu" like ved. Ukjent fotograf. Utlånt av Just Roar Wohlen.              
 Verdal Samvirkelags Filial nr 3. Ulvilla 1532556819  10 14  userpics/10033/    Bnr: 11287

   Bygd i 1933 og tatt i bruk samme år 15. november. Bygd på "Henrikstutomta" og kostet den nette sum av kr 15515,-. Bilde etter Olga Anderson.              
 En av hvalryggene på vestenden av Kjesbuvatnet  1535115732  29 84  userpics/10033/    Bnr: 11315

   Ekstra liten vannstand gjør at bergformasjoner, som med litt fantasi kan minne om hvalrygger, blir synlige. Kjesbuvatnet er vannmagasin for Ulvilla Kraftstasjon som sto ferdig i 1914. Stasjonen utnytter et fall på 85 meter i Ulvillelva og vannet føres i en 397 meter lang rørgate fra inntaket til kraftstasjonen. Etter stasjonens siste oppgradering av NTE ble kraftverket solgt i 2016 til et selskap med finske eiere.               
 Kjesbuvatnet er nedtappet 1537469203  5 15  userpics/10033/    Bnr: 11331

   Tørke og nedtapping til strømproduksjon har gjort sitt til at vannstanden er på et lavmål. Kjesbuvatnet er magasin for Ulvilla Kraftstasjon.              
 Martin Sagmo, en kjempe av en kar 1540185208  12 114  userpics/10033/    Bnr: 11370

   Martin var sønn av sagmester i Grunnfossen ved Ulvilla, Jeremias Sagmo og Albertine Engelsen på Holmenvald Nedre, som vel var Sagmoen. Han var født tvilling med Elling den 6. juni 1865. Elling døde ung, i 1887, og Martin 17. mai. Begge var ugift. Martin bodde på Leirhaug (Aunet) i mange år sammen med sin mor. Derfor gikk han under navnet Martin Aunet. Foruten å være jordbruksarbeider på Aunet var han en "heint" kar. Virket som rørlegger, smed og brubygger. Han var med å sette opp minst en av løpestrengene over Helgåa og minst to hengebruer. Den ene ved Inndalsgårdene og den andre over Strådøla (Sisselvollbrua). Klikk her for å se bilde fra åpningen av den sistnevnte hvor han står midt i bildet. En svær kar som veide over 170 kg. Opplysninger ovenfor er fra flere kilder.              
 Okser på veg gjennom bebyggelsen i Ulvilla 1544261910   61  userpics/10033/    Bnr: 11418

                 
 Grunnfossen i Helgåa år 1888 1449945534  5 15  userpics/10028/    Bnr: 10113

   Maleri av en kar med navn Jac Fabritius. Bygningen er vel en av flere møller som fantes i området på den tid. Utlånt av SNK              
 Grunnan Østre i år 1894 1428254047  12 119  userpics/10028/    Bnr: 9900

   Bygningene har ikke forandret seg særlig mye på 120 år. NGU-bilde.              
 Hærfosssen etter elva tok nytt leie 1303520058  12 60  userpics/10004/    Bnr: 6664

   Like øst for Ulvilla ligger den tørrlagte Hærfossen. Den tidligere så mektige fossen, med et fall på over 30 meter, mistet sin makt da elva Helgåa tok nytt løp høsten 1893. Det var samme år som det store leirraset raserte de nedre deler av dalen. Utlånt av Stiklestad Museum              
 Ulvilla sentrum ca år 1909 1189239694  12 61  userpics/10004/    Bnr: 1056

   Bildet utlånt av Jørgen Johnsen.              
 Grunnfossen nedre del ca 1908 1296002798  12 60  userpics/10004/    Bnr: 6410

   Møllebruk til høyre. Bildet hentet fra kalenderen til Arbeidernes Musikkorps 1989.              
 Ulvilla - Bolighus i 1900 1348129849  12 61  userpics/10028/    Bnr: 8137

   Oversiktstegning over bolighusene i Ulvilla for 112 år siden. Ukjent tegner. Klikk her for bilde fra samme tidsrom. Kartet er laget av Johnnes Overmo etter skisse av Peder Brønstad. Utlånt av Bjørg Østnes              
 Grunnfossen med mølledam ca år 1908 1454262995  12 60  userpics/10028/    Bnr: 10210

   Husa til venstre er vel Storstadmoen øverst og enten Sundbyenget eller Veie nedenfor. Klikk her for annet bilde fra samme år med opplysninger om møllebruka. Utlånt av lars Grande              
 Ulvilla ca år 1909 1423048525  12 61  userpics/10028/    Bnr: 9839

   Bygning nr 1: Badstuhaugen med uthus. nr 2: Klokkarstu. Der har det stort sett butikk vært butikk. Nr 3: Pakkhus og uthus til Klokkarstu. Nr 4:Storstu. Butikk her også i mange år. Nr.5 og 6: uthus til Storstu. De hadde melkkyr i Storstu, og det ene av av disse husene var fjøs. Nr 7: Stabbur til Storstu. Nr. 8: Ikke spesielt navn, men Hanna og Andreas Væren bodde her. Nr. 9: Raskstuggu hvor John Grunnan drev bakeri og butikk. Nr 10: Larshaugen med stuggu og uthus. Nr 11: Bøgsetstuggu med uthus. Nr 12: Trolig Danielstuggu. Nr 13: Stabburet til Bøgsetstuggu. Nr 14: Burstu. Nr 15: Ulvilla skole med uthus bygd 1908. Lærer Peder Brønstad skriver følgende om Danilestuggu: Denne stova er den same som stod på Smedjeberget i Ulvilla. Peder Jakobsen Ulvilla, son til Jakob Vangstadhaug, var den som sette opp stova. Han var gift med Anne Danielsdtr. Danielstua, Ulvilla. Tømmeret i stova er hogge i Bjørgmarka og Per fløytte det over Kjesbuvatnet. Ellev Storstua, Ulvilla, kjøpte av honom stova, men han gav ikkje stort for ho. Per var komen i skuld til honom, og då han også var flytta til Sverike med heile huslyden, hadde han ikkje nokon interesse i stova, soleis kom handelen i stand. Ellev kjøpte alt både innbu og reiskap, bl.a. snikkarverkty. Ellev bytte så med faren sin, Elling Larsen, Storstua, og han flytta dit. Stova vart seld til baptistane på Øra. Det var nok det første gudshuset baptistane hadde der. Dei har seinere reve dette ned og bygd eit større ?Bethel?, men mykje av det gamle er brukt i det nye, som er no når dette vert skrive 9-4-1929. Opplysningene er fremskaffet av Johannes Overmo.               
 Arbeidsstokken ved gammelsaga på Ørmelen i 1903. 1229723459  12 65  userpics/10004/    Bnr: 3263

   Når og hvem er ukjent.Utlånt av Oskar Svedjan.              
 Ulvilla - Mølledam1908 1199744054  12 61  userpics/10004/    Bnr: 1742

   ved Grunnfossen i Ulvilla. I jordeboken side 10 framgår at Grunnfossen Mølle besto av 4 kallkverner ,2 hjulkverner samt 1 skalsten. Når kvernene ble bygd er en usikker på men i 1865 formaledes 2253 td. og året etter 1860 td. I 1883 ble den solgt til C.A. Rasmussen for 1350 kr. I kjøpekontrakten fikk eieren tillatelse til oppsetting av mølledam, men denne skulle ikke være til hinder for fløting. Senere ble møllen solgt til Grunnan som også drev en sirkelag ved siden av møllen når den ikke var i bruk. I 1907 eller 08 gikk demningen ut og ble ikke oppbygd igjen. En høstkveld året etter ,i 1909, brandt mølla og den ble heller ikke oppbygd igjen. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.              
 Kvernhus/møller i Ulvilla i 1913 1348129463  12 61  userpics/10028/    Bnr: 8133

   Oversikt over beliggenhet og eiere av møller/kvern fra Rønningsdammen ned til Helgåa. Klikk her for bilde av det siste kvernhuset i Ulvilla.Utlånt av Bjørg Østnes. Kartutsnittet er laget av Johnnes Overmo etter skisse av Peder Brønstad.               
 Sveinstua i Ulvilla 1364721812  12 61  userpics/10028/    Bnr: 8600

   Maleri fra 1913 på Skiferhelle av Ola Garlaus. Sveinstuggu var nærmeste nabo med Kårenget. De siste som budde der var Ane og Johannes Sveinstuen. De giftet seg omkring 1890 etter at de begge hadde blitt alene. Han var født i 1817. Det var nok et spesielt bryllup skal en tru det som står skrevet av Peder Brønstad i historielagets årbok fra 1953.               
 Ulvilla Kraftstasjon under bygging antagelig 1913 1457952471  12 119  userpics/10028/    Bnr: 10247

   Bøksetstuggu til venstre.              
 Sivert Flyum fra Ulvilla 90 år i 1914 1403337871  12 62  userpics/10028/    Bnr: 9462

   Utlånt av Odddleif Sellæg.              
 Rønningfossbrua i Ulvillelva 1913 1419605282  5 15  userpics/10028/    Bnr: 9792

   på den tid var vel denne brua en del av vegen opp på Kluksbakkan. "Pikene på Broen" er Oline Berg Gjermstad og hennes mor Ingeborg Anna Berg. Utlånt av Svein Berg.              
 Rønningsfossen i Ulvillelva 1913 1419605434  5 15  userpics/10028/    Bnr: 9793

   Brua over fossen på vegen opp til Kluksbakkan kan sees øverst i bildet. Utlånt av Svein Berg.              
 Framnes i Ulvilla ca 1915 1389371200  12 118  userpics/10028/    Bnr: 9183

   Avfotografert maleri.              
 Sveinstuggu i Ulvilla år 1915 1428254296  12 119  userpics/10028/    Bnr: 9903

   Nabohuset til Kårenget. Klikk her for å lese mere om stuggu og folket her. Foto av Gunnar Holmsen. NGU-bilde              
 Bergitte Johannesdatter Kulsli har kjøpt seg nysykkel ca år 1915 1451841296  12 62  userpics/10028/    Bnr: 10155

   Beritte ble senere gift med Håkon Johannesen Holmli, kjøpmann i Ulvilla. Bilde utlånt av Iris Skoknes              
 Ulvilla sentrum ca 1916 1281623085  12 61  userpics/10022/    Bnr: 5838

   Meget bra bilde fra Ulvilla tatt etter at kraftstasjonen ble bygd i 1913. Mye har forandret seg med bebyggelsen og vegetasjonen. Utlånt av Guri Aune Østensen              
 Tungtransport med hest i Vuku ca 1914 1326615995  12 65  userpics/10004/    Bnr: 7340

   Bildet er vel tatt i Vuku- eller Ulvillatraktene. Mest trolig er det utstyr til kraftstasjonen eller rørgata i Ulvilla. Og da kan en vel tidsette bildet til ca 1916. Lasset må være tungt for det ser ut til at alle de fire hestene trekker sleden. Utlånt av Kim Solberg              
 Stiklestad kirke ca 1916 1366215653  12 66  userpics/10028/    Bnr: 8651

   Slik så den vel ut før restaureringen til 900-årsjubileet.Stolpen viser at lyset har kommet til Stiklestad, antagelig fra kraftstasjonen i Ulvilla. Utlånt av SNK              
 Trafostasjon i Malsådalen 1421242993  12 119  userpics/10028/    Bnr: 9811

   Bildet er antagelig fra den tiden det var gruvedrift der inne. Antagelig ble denne brukt i Åkervolden Gruver omkring 1915. Krafta kom vel fra Ulvilla Kraftstasjon hvor dette bildet henger på veggen. Ukjent fotograf.              
 Bukkeritt ved Grunnan østre ca 1917 1327612443  12 61  userpics/10004/    Bnr: 7380

   "Rytteren" er vistnok Arne Grunnan. Klikk på bildet for et større. Utlånt av Kim Solberg               
 Opptog ca 1917 1327869134  12 104  userpics/10004/    Bnr: 7390

   Ukjent hvor og i hvilken anledning denne oppmarsjen gjelder. Kanskje musikk- eller sangerstevne. Terrenget ligner på at det kanskje kan være fra vukutraktene, Ulvilla eller Leirådalen. Utlånt av Kim Solberg               
 Steingrunnan i Ulvilla ca 1918 1331654063  12 118  userpics/10028/    Bnr: 7563

   Klikk her for kart. En er ikke 100 prosent sikker på at det er Steingrunnan men det passer mes Bjørn melen på platåewt ovenfor. I dag er det meste av husa borte. Det står igjen en bu på plassen. Utlånt av Kim Solberg.              
 Vinter ved Ulvilla skole 1918 1321018776  12 61  userpics/10004/    Bnr: 7124

   Bildet er tatt ca 1918. De første planer om skole i Ulvilla ble framsatt i 1898 men utsatt fere ganger. I 1905 fremla kretsen nytt overslag pålydende kr 6872,- over bygning med 2 klasserom, lærerbolig og rom til lærerinna, samt uthus og en del jord til skolen. Kretsen ga tilbud om dugnad til en verdi av kr 390,- mens Værdalsbruket ville gi 72 tømmertre til bygginga. Skolehusa ble først bygd sommeren 1908 av Karl Grindberg og tatt i bruk samme høst. Med jord og hus kostet kalaset kr 8446,-. Utlånt av Oddleif Sellæg. Fotograf er Ole Snekkermo.              
 Kraftstasjonen i Ulvilla ca 1918 1322561703  12 61  userpics/10004/    Bnr: 7181

   Postkort utlånt av Pål Wæren              
 Bygging av Ulvilla Ungdomshus ca 1919 1320745866  12 61  userpics/10004/    Bnr: 7118

   Mønsåsen er oppe og flagget har gått til topps i den anledningen. Ansvarlig for byggingen var Marius Selnes, men det meste av arbeidet ble utført som dugnadsarbeid. Innvielse av huset med fest i 1920. Beklageligvis er bildet ikke av helt topp kvalitet.Utlånt av Oddleif Sellæg. Opplysninger gitt av Andreas og Anne Mari Haugan.              
 Ulvilla Kraftstasjon ca 1919 og noe av historien om byggingen. 1366211531  12 61  userpics/10028/    Bnr: 8639

   Stasjonen ble ferdig i 1914 og før jul det året fikk vel de første kraft herfra.I en gammel utskrift om Verdal kommunale E-verk fra Verdal historielag står følgende:Året var 1913, 20 år etter det store Verdalsraset, ett år etter salget av Verdalsbruket (som også ble betegnet som Verdalsulykke nr. 2). Striden om salget hadde delt bygdens befolkning i to deler. Striden var så hard at Verdal ble beryktet langt ut over alle grenser. De midler som var blitt frigjort ved salget, måtte anvendes på en fornuftig måte om man skulle ha mulighet for å roe ned gemyttene.Det var allerede på den tid foretatt beregninger over utbygging av flere fossefall til elektrisk kraft. Deriblant var Dillfossen som skulle skaffe kraft til planlagt tresliperi. Da bruket ble solgt, falt dette bort. Det gjaldt å velge en utbygging for elektrisk kraft som ikke ble større og dyrere enn at kraften kunne selges til brukbar pris. Den 11. juni 1913 forelå innhentede anbud på utbygging av Ulvilla kraftstasjon til en samlet pris på kr. 267000,-. Dette ble enstemmig vedtatt i herredsstyremøte samme dag. Dermed ble det liv og røre, og mange fikk annet å tenke enn den ufreden som hadde vært, selv om noen satt igjen og skulle huske på hva som hadde skjedd. Man tok sikte på å kunne levere 600 kw i første omgang, med mulighet for utvidelse til 1000 kw ved senere behov. Av de 18 kvernbrukene i Ulvillafossen ble 16 innløst av kommunen. De to andre, tilhørende Øvre og Nedre Breding, ble overdratt mot levering av 2 kw elektrisk kraft til gårdene, et forhold som også gjelder i dag.Det ble bygget en ny dam ved Kjesbuvatnet som skulle tilsvare et magasin på 12 mill. m3 og nedbørsområde på 23 km2. Ved Rønningen, ca 400 meter fra kraftstasjonen, ble det bygget en 4-5 m høy inntaksdam i betong. Den skulle tilsvare omtrentlig døgnregulering. Klikk her for bilde av dammen. Og Her for rørgata.Turbinrøret var ca. 400 m langt og hadde avgreninger til tre turbiner. Fallhøyden var 80 meter. Kraftstasjonen ble bygget i mur og betong i to etasjer for høyspentfordeling. Det ble bygget høyspentlinje fra Ulvilla til Kvelstad. Der ble den delt i en linje på sydsiden og en linje på nordsiden av Verdalselven. Disse kunne ringkobles på Verdalsøra. Videre ble det bygget avgreninger til Elnes i Helgådalen, Svegård i Inndalen, Dalemark i Leksdal, Hallan i Vinne, Leklem (og senere Trones) og Volhaugen. I juleuken 1914 var man kommet så langt at en stor del av bygden og også Verdalsøra kunne tilkobles det elektriske ledningsnettet fra Ulvilla kraftstasjon. Dette kom også på en tid da Første verdenskrig hadde brutt ut, og det var mangel på alt mulig, deriblant parafin til belysning.Driftspenningen på høyspentnettet ble valgt til 15000 volt, noe som var mere uvanlig på den tid for tilsvarende stasjoner. Dette var imidlertid fremsynt da man også kunne levere kraft i noe avstand fra kraftstasjonen. I 1917 ble det bygget høyspentlinje fra Elnes til Vestly da det skulle skaffes elektrisk kraft til gruveanleggene ved Åkervolden. Dette ble imidlertid av kort varighet, og høyspentlinjen fra Vestly til gruve-anlegget ble revet. Resten av linjen ble stående for om mulig å skaffe en del beboere oppover dalen elektrisk kraft. Utlånt av SNK               
 Flyan i Ulvilla 1919 1373877196  12 118  userpics/10028/    Bnr: 8876

   Klikk her for kart. Utlånt av SNK              
 Fløterlag ved Grunnfossen ca 1920 1271102397  12 65  userpics/10022/    Bnr: 5333

   Navna vil bli å finne under Navn i Bilde om kort tid.Utlånt av Helge Holmsberg