Hvilken heim er ukjent. Den hvite Stiklestad kirke kan sees i bak i bildet som er tatt av fotograf Olsen. Utlånt av NGU.   

   Det er trolig Momelen bak i bildet. Det begynner å bli fast grunn i rasgropa og trær begynner vokse. Ukjent fotograf. Utlånt av SNK.   

   Bildet er av et avisklipp i Innherreds Folkeblad 18. juli 1952. Ukjent fotograf og eier. I teksten under bildet står skrevet: Bildet er fra avsløringen av minnesteinen på Sundbyhaugen (Lysthaugen)i 1894. Vi håper det vil lykkes å få frem konturene så godt at leserne får et inntrykk av hvor grå og trist Ness-sletta presenterte seg også året etter den store naturkatastrofen.   

   Flere kjentfolk her. men en person som er innringet på bildet, Olaf Årstadvold, ble født på rasnatta i 1893. Han ble en av de eldste som har levd i bygda med sine vel 107 år da han døde i 2000. Foto av Harald Wågø.   

   Otto Møller Hansen født i Askim i 1926. Kom fra sokneprestembete på Røros når han kom hit til bygda. Han sto hele sin tid som sokneprest på for å få bygd kapell i Vera. Året før kapellet sto ferdig, i 1898, fikk han avskjed i nåde. Les mer om kapellbyggingen og presten i boka om Vera Kirke. Hansen skal visstnok ha vært ytterst konservativ ifølge Verdalsboka om kulturlivet. Han spilte også en sentral rolle i arbeidet som fulgte etter Verdalsraset i 1893. Bildet utlånt av Lars Iver Valstad.   

   På bildet står skrevet at det er tatt fra Næsmoen. Det er med stor sannsynlighet feil. Det ligner mer på at det er tatt ved bakkene ved Kålen i retning Rosvold. Bildet er tatt av fotograf Aune. Utlånt av NGU-   

   Ole var eier av Aksnes Søndre i Leksdalen i ett år fra 1909. Før det losjerte familien der. Ole flyttet over Leksdalsvatnet og ble gårdbruker på Nesset. Ole var gift tre ganger og ble enkemann hver gang. Under verdalsraset var han i kavalerist på Rinnleiret og dermed utkalt til redningsarbeid. Opplysninger hentet fra boka om Heimer og Folk i Leksdalen. Bildet lånt ut av Albert martin Tiller.   

   Til høyre nederst i bilde kan en skimte Melbygården. Åsen bakenfor er vel Melbyberget. Mellom denne og kammen til venstre, hvor Eklogårdene ligg, kan en se Verdalselva. Rasgropa med leirmelene nedenfor Jermstad kan skimtes til venstre i bildet. Bildet er tatt av fotograf Aune i Trondheim. NGU-bilde.   

   Bilde nr. 3 av ukjent fotograf. Minnestøtta over omkomne i Verdalsraset til høyre. Til venstre innover mot Raset er området fremdeles overflødd etter jordraset i 1893.   

   Bildet dokumenterer at Nessleira er dekket av leire etter verdalsraset i 1893. Nester bare åkerland å se. De som driver melkeproduksjon med dertil ekerareal synes å være nesten "utryddet".   

   Bildet er tatt fra Nesmoen. Det ligner på at det over mot vestre ende av Nessleira mot Lerfald. Fotograf, Aunet. NGU-bilde.   

   Sammensatte bilder som viser mye av de overflødde områder. Bilde til vestre er det som i dag er Nessleira. Nr 2 mot Haga og Hegstad, og det siste innover Raset. Fotograf, Hans Henrik Reusch. NGU-bilde.   

   Rasporten for Verdalsraset (1893) opp til høyre. Leirmassene fra raset ble presset helt opp i nedre venstre kant i bildet. Grusgruva på Melby til venstre.   

   Nybrottsheimen ligg øst for Stiklestad ved rasporten der det store på verdalsraset gikk natten til 19. mai 1893. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=lunnan]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av Verdal kommune.   

   Med noe oversikt over Nessleira i bakgrunnen ser en hvordan det var etter Verdalsraset. Utlånt av Tor Barli.    

   Bildet er tatt ved Melbyberget. Leirmassene fra Verdalsraset ble presset helt opp hit.    

   Området hvor Verdalsraset gikk i 1893.   

   I år, natten til 19.mai er det 120 år siden denne katastrofen. Bildet tror en er tatt fra området ved Ekloa i retning Follodalen. Husa bak i bildet til høyre er vel Jermstad. Ukjent fotograf. Utlånt av SNK   

   Jon By og Bjarne Slapgaard orienterer om Verdalsraset. Utlånt av SNK. Foto, Erling Sommervold.   

   Stasjonen ble ferdig i 1914 og før jul det året fikk vel de første kraft herfra. Utlånt av SNK    

   Til høyre gården Ness mellom. I midten Leirfaldaunet med gårdens stabbur til venstre. Bildet er tatt fra Nesmoen 21. mai 1893. Ukjent fotograf. Utlånt av SNK   

   Her er andre etasje av våningshuset på Ness skysstasjon etter at leirsuppa har flyttet huset ca 200m. Bildet er tatt fra Nesshaugan 21. mai 1893. Ukjent fotograf. Utlånt av SNK   

   Her trengs det bortrydding av trær for utsikten mot Raset. Det er som kjent "120-årsjubileum" for Verdalsraset i sommer.   

   Studentene var medlemmer av St. Olaf College Student Band fra Nordthfield i Minnesota. Bandet var på turne her i landet i juli. Dette iflge opplysninger bak på bildet. I bakgrunnen ser en rasgropa etter Verdalsraset med gårdene Fåra og Skei. Hvor bildet nøyaktig er tatt er en noe usikker på men det er vel fra Ness et sted, kanskje Melbyhaugan. Utlånt av Værdalsbruket AS.    

   Minnesmerket med en sten for hver av de heimene som ble dyrket opp i Raset etter Verdalsraset i 1893. Synes det ser litt stuslig ut her nå med en barkfylling og et enslig blått sete ved vegkrysset. Det var triveligere før når området var beplantet med busker mot dyrkajorda. Det hadede vel ikke kostet all verden med litt blomster og litt grønnplanter .   

   Indre del av rasgropa. Raskanten er synlig i bakkant av bildet. Grøfting, vegbygging og oppsetting av gjerder har kommet igang.Utlånt av SNK rasbilde+   

   Utlånt av SNK   

   Spiller under 17. mai ved Lysthaugen i forbindelse med bekransing av minnestøtta for verdalsraset 1893.   

   Gårdsnavnet Lyng skal vistnok bety lyngvokset skråning iflge. verdalsboka. på 1600-tallet var det tre Lynggårder. Alle fikk stor skade i Verdalsraset 1893. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=lyng+vestre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Stuebygningen på bildet brandt ned. Ny hovedbygning oppbygd på samme grunnmur.Utlånt av SNK   

   Gården ble tatt av Verdalsraset i 1893. Det er vel restene av bordkledning på hovedbygningen som stikker opp av jorda.Utlånt av SNK   

   Litt bak i bildet ca midt på ser det som kommet opp et hus i rasgropa. I så fall må det være ett av de første i området etter verdalsraset. Hvios noen vet mere om det så ta kontakt på tel 472 97311.Utlånt av SNK    

   Vegetasjonen har så smått begynt å ta seg opp der leisuppa kom i 1893. Rasmelan nedenfor Jermstad og Skei står som bevis på at her var det store leirmasse i bevegelse rasnatta. På bildet kane en kan se at det er etablert en form for veg innover området.Utlånt av SNK   

   Hvis en sammenligner dette bildet med bildet av Sundbygårdene, Østgård og Melby fra 1920 nr to etter dette bildet så ser en forandringen på nordsiden av elva. Ikke mys spor etter verdalsraset i å se.   

   17-mai toget i Ness går hvert år til minnestøtta over omkomne i Verdalsraset på Lysthaugen. Der legges det, tradisjonen tro, ned krans på støtta. Utlånt av Kjellrun Barli   

   Med Nessgrenda og Kvinnfjellet i bakgrunnen.Utlånt av Stiklestad Nasjonale Kultursenter   

   Usikkert hvor dette bildet tatt men kanskje kan det være fra området ved Hegstad, for høyden bak i bildet til venstre er vel Borgsåsen. Bildet er av litt dårlig kvalitet men i det mørke feltet til høyre bak i bildet kan en skimte gård, kanskje Ekle. Utlånt av Stiklestad Nasjonale Kultursenter   

   Til høyre står eieren, forhenværende skredder, Henrik Nelius Olsen Laagnes født 1867. Felespilleren er Ole G. Musum og ektefellen Anna født Lund. Paret var leieboere hos Henrik som var en altmuligmann. Imponerte oss ungene med sparkstøttingen som var påmontert bremser. Han deltok under redningen av folk etter Verdalsraset. Haug sto ved Lågnes midt på Nessleira. Utlånt av Olav Svedjan.   

   Sett mot Ness.Utlånt av SNK   

   Mot nord-vest. Utlånt av Stiklestad Nasjonale Kultursenter   

   Med vegen i forkant av bildet. Rosvold og Stiklestad i bak i bildet. Utlånt av Stiklestad Nasjonale kultursenter   

   Elling Olsen Nessøren og hustru Andreanna Mikkelsdatter. Husmann på Nessøra som ble totalt utslettet i verdalsraset. Eksakt hvor den lå er usikkert, men en mener den lå noenlunde midt på Nessleira nord for Leirfallaunet i dag. Elling var fergemann i 1880-åra. Paret ble mirakuløst reddet når raset gikk. Iflge. "Rasboka" står det beskrevet hvordan og at folka på Øster-lerfald trodde det var styggen sjøl som kom til gårds da Elling overklint med leire kom til gårds. Les mere om paret og Nessøra i boka "Heimer og Folk i Ness". Bildet er utlånt av Olaf Slottemo. Fotografen var hans far, Martin.   

   Bildet er vel tatt sørover mot Ness fra området ved Hegstad.Lynggård til venstre i bildet. Utlånt av Stiklestad Museum.    

   Rasgropa antagelig sett fra området ved Stenesmelen. Det er vel Fåra til venstre i bildet.Utlånt av Stiklestad Museum   

   Med Follobekken og bruket Grønmyra bortenfor. Follo til høyre, Spandet nærmest og gården helt bakerst i bildet er vel Klokkerhaugen. Som en ser har vassdragsvesenet laget terskler og forbygd i bekken for å unngå graving. Bekken var med og utløste Verdalsraset i 1893.   

   Bildet er tatt fra Leirfallbakken og østover i retning Sundbygårdene. Husa vi ser i leira er nok Brugjalet og noe av Lennesgårdene. Skimter kanskje Rosvoll søndre - der husa sto urørt - til venstre i bildet. Opplyst av Svein Guddingsmo. Utlånt av Stiklestad Museum   

   Lyngåsen i bakgrunnen. Magnus Moaker som bodde der når raset gikk kjøpte i 1894 Buvollen oppi Stiklestad og flyttet huset dertil. Når han kom dit tok han etternavnet Buvollen. Tidligere skal han ha brukt etternavna Larsson og Tokstad. Utlånt av Stiklestad Museum   

   Utlånt av Stiklestad Museum   

   Utlånt av Stiklestad Museum   

   Bildet er trolig skuelystne på kanten av Stenesmelen. Kvinnfjellet kan skimtes i bakgrunnen. Utlånt av Stiklestad Museum   

   Vassdragsvesenet har bygd terskler i bekken for å hindre graving og erosjon langs bekken i Raset. Det var denne bekken som var med å utløse raset i 1893. Bruket Follo i bakgrunnen