Foto: Torstein Myhre, [url=http://naturkontakten.no]naturkontakten.no[/url]   

   Tdligere på dagen gaidet han en full buss med folk som fikk førstehånds informasjon om både Heilag Olav og Verdalsraset m.m.   

   Kunsten er som oftest utsilt under isflakene.   

   På full flo "detter" isflaket ned og snøflaket på toppen føyer seg sammen med snøkanten på isen.   

   Infoskilt for Verdal og Levanger. På skiltet til høyre finner man informasjon om alle 4 kommunene som hører inn under "Innherred reiseliv" sitt opplevelsesrike. I 2009 var det snakk om å få bort parkeringa foran, slik at turistene kunne komme til! Her skulle det også anlegges et grønt areal med benker og bord. Vi venter..    

      

      

      

   Ut fra at hjulriva og slåmaskina står på gårdsplassen så er vel bildet tatt ved olsoktider, men hvilket år er ukjent. Bildet er tatt av den svensksamiske fjellfotografen Nils Thommason född 19 oktober 1880 i Myssjö, Jämtlands län, död 28 november 1975 i Åre, Han etterlot seg en fotosamling på 30 000 bilder hvorav de fleste skal finnes på Jämtlimuseet. Han hadde en eldre søster som på sin tid var mere kjent enn han selv. Nemlig "songerskan" med "kunstnernavnet" Lapp-Lisa. Opplysninger hentet fra Wikipedia. Bildet utlånt av Berit Ward Schei   

   Den 1000 tonn tunge clusteren (eller skoen om en vil)er løftet på plass vel 80 meter over bakken. Nå pågår vel sammensveisingen. Et arbeid som vel tar mange timer og store mengder med sveisetråd går vel med operasjonen. Dimameteren på "leggen" er vel ca 6 meter. Først når en kommer nærme byggverket blir en mektig imponert, ikke bare er det ingeniørkunst, men selve monteringen og sammensveisingen synes som like mye kunstverk, i alle fall for en utenforstående.   

   Det mangler bare å få snudd kongen og hesten rette leia. Foto av Harald Wågø   

   Godt innpakket og med sikker løfting av Verdalskrana skal kongen til Dyre Vaa opp på sokkelen oppe ved amfiet på Stiklestad. Foto av Harald Wågø   

   Ingen kunstner kan gjøre det spesielle kunstverket bedre enn det naturen selv lager av duggdråper i kangroas spindelvev en tidlig høstmorgen.   

   Det er ikke bare kunstneren Nils Aas som kan lage noenlunde brukbare vedstabler. Denne er vel ikke laget som noe kunstverk men til tørking av vinterved. Foto av Harald Wågø.   

   Naturen selv er den beste kunstneren.   

   Møbelsnekker på Øra. Her ved kunstverk av et gulvur i valbjørk. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/1d4120054894d783668a3a0bb376bec7?index=51#10]Klikk her [/url][/b] for å lese om finsnekkarn på Øra. Foto av Harald Wågø   

   Hva dette kan assosieres med er opp til den enkelte.   

   Ekstra liten vannstand gjør at bergformasjoner, som med litt fantasi kan minne om hvalrygger, blir synlige. Kjesbuvatnet er vannmagasin for Ulvilla Kraftstasjon som sto ferdig i 1914. Stasjonen utnytter et fall på 85 meter i Ulvillelva og vannet føres i en 397 meter lang rørgate fra inntaket til kraftstasjonen. Etter stasjonens siste oppgradering av NTE ble kraftverket solgt i 2016 til et selskap med finske eiere.    

   Aktiviteten er stor fortsatt i Vuku. Den nye barnehagen er fullført. Vuku har alt som skal til for at unge folk kan etablere seg. Det mangler vel bare byggeklare tomter. Bildet er tatt fra Tomtberget.   

      

   Foto av tegning. Ukjent kunstner.Utlånt av SNK   

   Bildet er sannsynligvis tatt vinteren 1889-1890. Brua ble tatt av vannmengdene i Vukusjøen høsten 1893 og drev ned til Efskind. Da vannet sank, så ble brua demontert og kjørt tilbake bit for bit og bygget opp igjen. Det er temmelig sikkert at bildet ikke er fra den oppbyggingen, ut fra at brukarene da ble påstøpt 63 cm, noe som ikke er synlig på bildet. Over og litt til høyre for venstre brukar ser vi taket av Breding Vestre før gården ble flyttet ned dit den står nu, under grustaket. Den ble flyttet i 1910. Bildet dukket opp sammen med protokollen fra stiftelsen av Vuku Forbruksforening i 1877, som Historielaget fikk overrakt etter at Coop flytta til nybutikken oppi Vuku. Den som sto for byggingen av brua var Ole Andersen. Han var leilenning på gården Aust-Hellan fram til 1899 da tok han navnet Hjelde. Foruten gårdsdrift var han byggmester, møbelsnekker og forsanger i Vuku kirke. I byggekunsten var han en etterspurt brubygger. Han bygde flere bruer her i bygda samt trebrua over Straumen på Inderøy. Det var oså han som bygde Vera kapell. Utlånt med bruopplysninger av Verdal Historielag v/Kjetil Dillan. Opplysningene om brubyggeren er hentet fra boka om Vera Kirke.    

   Det var ikke akkurat kunstgressbane på den tid. En måtte ta til takk med eker eller kutrø, men morro var det sikkert likevel.Utlånt av Jostein Molden   

   Holmen Gård er en herskapelig storgård fra 1840-årene og er hovedsete for AS Værdalsbruket. Nicolai Jenssen kjøpte Verdalsbruket i 1832 og nybygger gården der hvor den ligger i dag. Bakgrunnen for flyttingen skal ha vært et karjolvelt i de bratte bakkene opp til gården. Hovedbyggningen er tegnet av en tysk arkitekt, Meinhardt. Han hadde hatt 5 års praksis hos slottsarkitekten i St. Petersburg før han slo seg ned i Trondheim. Både husets form og fine detaljer ute og inne tyder på at han har hatt russiske landsteder som forbilder. Hovedbygningen står på ca. 1 meter tykk gråsteinsmur. Alle husets vegger, både ytre og indre er laftet av øksehogd tømmer. Opprinnelig var det synlige tømmervegger på noen rom, for øvrig tapet. Før tapetsering ble tømmerveggene rappet med leire. I spisesalen ligger det opprinnelige grangulvet. Gården har vært sjefsbolig fra 1908 til 1992. Før dette var det familien Jenssens sommersted. Familien Jenssen eier Værdalsbruket frem til 1908. I Jenssens periode ble det bl.a. bygget dampsag på Ørmelen til erstatning for fossesagene (1872). Den samlede enhet som Værdalsbruket utgjør i dag, har vært uendret i ca. 200 år når en ser bort fra innkjøpet av eiendommen Færen Nordre fra Selbo Kobberverk i 1861, og utskillelsen av de tidligere leilendingsgårdene med husbehovsskog etter 1912. Navnet Værdalsbruket ble tatt i bruk ca. 1860. Eiendommen utgjør ca. 900000 dekar, tilsvarende 58 % av Verdal kommunes totalareal. Informasjonen er hentet fra Værdalsbrukets nettside.   

   På den tid måtte en ta til takke med de plassene som var egnet til formålet. Det var ikke lagt til rette når en skulle trene, en måtte ordne seg selv. Men det var lenge før det ble snakk om ballbinge og kunstgras.    

   Sneformasjonen på varden viser at det er værhardt her. På toppen står Tollef Øgstad. Bildet er fra 19 april 1957.Fotograf: Oddbjørn Øgstad   

   Harald Aksnes demonstrerer det å lage tresko som var vanlig fotbuna for ca 100 år siden. Harald lærte vel kunsten av den kanskje siste treskomakeren i bygden, Kristian Aksnes. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_avisklipp_tab_en.php?kjellPageSize=5&kjellPage=35&Id=183&Type=2&title=]Klikk her [/url][/b] for å lese mere om han i en artikkel i Verdalingen 1952. Utlånt av SNK. Foto av Erling Sommervold.   

   Nede i elva står leirformasjoner igjen. Ukjent fotograf. Utlånt av Verdal kommune. fb#   

   På bildet er helgådalinger på dugnadsarbid ved den øverste delen av trappa ved laksestudioet. Lakstrappa i Granfossen i Helgåa er en av Europas største laksetrapper. Anlegget ble åpnet i 1990 etter at det var investert ca. 4 mill. kr. Fossen har et fall på 40 meter, og for å forsere denne, må laksen gjennom trappa som er 280 meter lang og består av 80 kummer. Laksetrappa går delvis i tunnel gjennom fjellet. Det passerer årlig mellom 200-600 laks gjennom trappa. I 2008 ble det investert ca. 1 mill. kr. i nytt inntak for å bedre oppgangen ytterligere. Laksetrappa åpner for 20 km. lakseførende elv. Dette iflge. informasjon på nettet. Primus motor for hele prosjektet var oslomannen Eilif Hagen. Han og en kamerat omkom på fjellet i 1993. Utlånt av SNK. Foto av Erling Sommervold.   

   x   

   Elva er en sann kunstner   

      

      

      

      

   Bildet er tatt under elveisen i ei råk i Lyngselva og viser hvor kunstnerisk naturen kan være. Istappene som har blitt til under isleggingen har nesten samme fasong alle sammen. Ser nesten ut som de er formet i en dreiebenk. Naturen har mange små detaljer som kan være verd å se på. NB. Desverre er ikke bildet helt skarpt.   

   ved Leksdalsvatnet etter langvarig pålandsvind fra øst i noen få kuldegrader. Naturen har formet mange spesielle isformasjoner både på land og på vatnet etter kvart som isen har blitt brutt opp og på nytt frosset til.   

   Isskulptur i strandkanten til Leksdalsvatnet sør for Kulstadvika. Skulpturen er skapt av Vår Herre i noen få kuldegrader med flere dagers bølgesprut fra øst.    

   Fant denne under et bergnabb på vegkanten ovenfor Driva. Det vitner om at vinteren er kommet.   

   av strå og is. Naturen er sin egen arkitekt.   

   Isformasjon ved St. Olav Bru.   

   etter dypping av vann fra bergvegg.   

   Denne hang og dinglet i luften på en olderkviast. Pålandsvind, kulde og vannsprut har vel formet denne. Ingen arkitekt kan lage former som kan måle seg med naturens egne.    

   x   

      

   Mektige isformasjoner i Granfossen. Helgåa kommer fram i det sorte hølet i underkant av bildet.   

   Naturen har brukt dreiebenken igjen og laget istjissiler, eller snurrebasser om en vil.    

   som henger i greiner på ei bjørk som luter seg over Helgåa. vinter   

   i midtre delen av Granfossen vinter