Bildet er tatt under elveisen i ei råk i Lyngselva og viser hvor kunstnerisk naturen kan være. Istappene som har blitt til under isleggingen har nesten samme fasong alle sammen. Ser nesten ut som de er formet i en dreiebenk. Naturen har mange små detaljer som kan være verd å se på. NB. Desverre er ikke bildet helt skarpt.   

   ved Leksdalsvatnet etter langvarig pålandsvind fra øst i noen få kuldegrader. Naturen har formet mange spesielle isformasjoner både på land og på vatnet etter kvart som isen har blitt brutt opp og på nytt frosset til.   

   Isskulptur i strandkanten til Leksdalsvatnet sør for Kulstadvika. Skulpturen er skapt av Vår Herre i noen få kuldegrader med flere dagers bølgesprut fra øst.    

   Sneformasjonen på varden viser at det er værhardt her. På toppen står Tollef Øgstad. Bildet er fra 19 april 1957.Fotograf: Oddbjørn Øgstad   

   Fant denne under et bergnabb på vegkanten ovenfor Driva. Det vitner om at vinteren er kommet.   

   av strå og is. Naturen er sin egen arkitekt.   

   Isformasjon ved St. Olav Bru.   

   etter dypping av vann fra bergvegg.   

   x   

   x   

   Elva er en sann kunstner   

   Naturen har brukt dreiebenken igjen og laget istjissiler, eller snurrebasser om en vil.    

   Foto: Torstein Myhre, [url=http://naturkontakten.no]naturkontakten.no[/url]   

      

      

   Etter at storfloa har trukket seg tilbake har det lagt seg et lag av is på overflødd området ved utløpet av Rinnelva   

   Vi gjenter igjen: -Elva er en sann kunstner-   

   Et bilde kan lyve. Det gjør dette. Dette flaket er bare 30 cm høgt. En ser gule markeringsflekker på toppen.   

   Flere lag med leire ligger oppå hverandre med et islag i mellom hver leirkake. Man kan undres hvordan dette har oppstått.   

   Dette bildet er ikke fra noen hage i Verdal men er ment som et tips for verdalinger som liker vakker blomstring. Bildet er fra Svinviks Arboret i Todalen. Her er en botanisk hage med ca 350 sorter med Rhododendron og 250 bartreslag. Det var en sjømann som bygde opp dette fantastiske området. I dag er det NTNU som er ansvarlig her. Akkurat nå og noen uker framover er blomstringen på sitt fineste. Åpningstiden er fra kl 12 og utover, torsdag til søndag. Ellers stengt uten nærmerer avtale. Stemningen her gjør vel sitt til at det ikke bare er Rhododendron som blomstrer, men også romantikken. [b][url=http://todalen.no/severdigheter/svinviks-arboret/]Klikk her for mere informasjon.[/url]   

   Tdligere på dagen gaidet han en full buss med folk som fikk førstehånds informasjon om både Heilag Olav og Verdalsraset m.m.   

   Berget i forkant av bildet har vel fått navnet etter som det ligner på en hund når en ser det fra en bestemt vinkel.   

   Fint og ryddig i området men det skulle vært gjort noe med enkelte av informasjonsplakatene som vær og vind har gjort uleselig. Den ene plakatstativet er helt ødelagt. Det hadde heller ikke gjort noe om adkomsten hadde blitt ryddet litt.   

   Ingen er som naturen til å forme sine kunstverk. Denne "hatten" er laget av skum, snø og vann i kulden.   

   Morgensola reflekterer sine stråler i istappene som østavinden og kulden ha bygd og formet på busker ved vannkanten nord for Høgberga.    

   Frostrøyken fra elva har rimlagt fjellsiden ned mot fossen. Vakkert men hustri i ca minus 20    

   Knekt starr inne i en kappe av is som bølgene formet før isen la seg på Leksdalsvatnet. Dagens siste oransje solstråler reflekteres. Små detaljer i naturen kan gi mange fine opplevelser.    

   Kunsten er som oftest utsilt under isflakene.   

   På full flo "detter" isflaket ned og snøflaket på toppen føyer seg sammen med snøkanten på isen.   

   Kulden har medført at isen en liten sekkelbekk har skap disse formasjonene helt på toppen av Bjørga. Bekken er godt synlig fra vegen like vest for Høgkammen.(øst for jernbanetunellen).   

      

   Infoskilt for Verdal og Levanger. På skiltet til høyre finner man informasjon om alle 4 kommunene som hører inn under "Innherred reiseliv" sitt opplevelsesrike. I 2009 var det snakk om å få bort parkeringa foran, slik at turistene kunne komme til! Her skulle det også anlegges et grønt areal med benker og bord. Vi venter..    

      

   Den store mengden av is fra elva som har samlet seg i Holmesfjæra er snart borte. Smeltingen gir mange formasjoner og figurer som forandres og til slutt forsvinner. Med litt fantasi så kan en se et par pingviner mot kveldshimmelen her.   

   Det var ikke akkurat kunstgressbane på den tid. En måtte ta til takk med eker eller kutrø, men morro var det sikkert likevel.Utlånt av Jostein Molden   

      

   Foto av tegning. Ukjent kunstner.Utlånt av SNK   

   På den tid måtte en ta til takke med de plassene som var egnet til formålet. Det var ikke lagt til rette når en skulle trene, en måtte ordne seg selv. Men det var lenge før det ble snakk om ballbinge og kunstgras.    

   når en ser gjennom siktet over informasjonstavla om Verda1sraset på Jermstahøgda?. Her det bare granskog å se. Til venstre på tavla står det Rognhaugen under siktet. Skulle heller stått Granlund for det er ikke annet å se enn gran her heller. Er det ingen «tå vætte i bøgden» (politikere og administrasjon i Verdal kommune) som skjemmes av å vise fram dette for turister og andre. Skal det ikke snart gjøres noe for å få det litt presentabelt. Neste år er det 120 år siden raset gikk og hvis det ikke blir gjort noe til da, så får heller kommunen fjerne både denne tavla og den på Lysthaugen. Slik de framstår nå er det en skam for bygda.   

   Tavla står ved den kommunale parkeringen ved den østre Stråda1sgården. Her er det mye å lese hvis en ikke har dårlig syn vel og merke. Hvor i verden Lakadalen er kan en ukjent fjellvandrer bare gjette seg til. Kartet er borte. Hvor en skal henvende seg pr. tel. er heller ikke så greit. Alle nr. på tavla har 076 som retningsnr. For å få opplysninger kan en henvende seg seg til friluftsnemnda eller Verdal Turistkontor, sistnevnte har tel 076 73570. Tviler på at noen svarer på det nr og friluftsnemnda er nedlagt for minst 10 år siden. Har et forslag til administrasjonen i Verdal kommune. Få tak en person for å fjerne alle tavler og innretning som det i sin tid ble gitt offentlig tilskudd til for å legge forholdene til rette innbyggerne for friluftsliv. Slik det er nå er det en skam. Fjern alt. En kan bli så inni hampen forba..... slik det er nå. Det som teller for tiden er Tindved, teater og "lausnassia". Tømmersjøen er et godt eksempel på det som er forsømt. En må ikke bli det minste forbauset om noen blir skadet under lek på taket der. Det ble jo lovet bot og bedring i fjor, men har det skjedd noe?. Ingen noe er gjort.   

   Kulden har laget mange kunstverk den siste tiden, bare se her. Foto av Svein Guddingsmo   

   På bildet er helgådalinger på dugnadsarbid ved den øverste delen av trappa ved laksestudioet. Lakstrappa i Granfossen i Helgåa er en av Europas største laksetrapper. Anlegget ble åpnet i 1990 etter at det var investert ca. 4 mill. kr. Fossen har et fall på 40 meter, og for å forsere denne, må laksen gjennom trappa som er 280 meter lang og består av 80 kummer. Laksetrappa går delvis i tunnel gjennom fjellet. Det passerer årlig mellom 200-600 laks gjennom trappa. I 2008 ble det investert ca. 1 mill. kr. i nytt inntak for å bedre oppgangen ytterligere. Laksetrappa åpner for 20 km. lakseførende elv. Dette iflge. informasjon på nettet. Primus motor for hele prosjektet var oslomannen Eilif Hagen. Han og en kamerat omkom på fjellet i 1993. Utlånt av SNK. Foto av Erling Sommervold.   

   Østavind, kuldegrader og åpent vann formet denne ved Leksdalsvatnet i desember.   

   Denne hang og dinglet i luften på en olderkviast. Pålandsvind, kulde og vannsprut har vel formet denne. Ingen arkitekt kan lage former som kan måle seg med naturens egne.    

   Et forsøk på å være kunstnerisk..........   

   Bildet er sannsynligvis tatt vinteren 1889-1890. Brua ble tatt av vannmengdene i Vukusjøen høsten 1893 og drev ned til Efskind. Da vannet sank, så ble brua demontert og kjørt tilbake bit for bit og bygget opp igjen. Det er temmelig sikkert at bildet ikke er fra den oppbyggingen, ut fra at brukarene da ble påstøpt 63 cm, noe som ikke er synlig på bildet. Over og litt til høyre for venstre brukar ser vi taket av Breding Vestre før gården ble flyttet ned dit den står nu, under grustaket. Den ble flyttet i 1910. Bildet dukket opp sammen med protokollen fra stiftelsen av Vuku Forbruksforening i 1877, som Historielaget fikk overrakt etter at Coop flytta til nybutikken oppi Vuku. Den som sto for byggingen av brua var Ole Andersen. Han var leilenning på gården Aust-Hellan fram til 1899 da tok han navnet Hjelde. Foruten gårdsdrift var han byggmester, møbelsnekker og forsanger i Vuku kirke. I byggekunsten var han en etterspurt brubygger. Han bygde flere bruer her i bygda samt trebrua over Straumen på Inderøy. Det var oså han som bygde Vera kapell. Utlånt med bruopplysninger av Verdal Historielag v/Kjetil Dillan. Opplysningene om brubyggeren er hentet fra boka om Vera Kirke.    

      

   Kanskje en litt lys ide å oppgradere skiltene i området. Dette er ikke det eneste som er uleselig eller helt ødelagt. Området er en del av Stiklestadomådet som markedsføres av SNK. Hvorfor kan ikke kommunen koste på noen kroner for å vedlikeholde det som det før er brukt penger på for å få til. Det må da vel være mulig kunne vise fram noe som er tiltalene for de om kommer til bygda. Men det er vel for mye å vente for det finnes da vel ingen i den kommunens administrasjon som er bosatt her i kommunen og har noe forhold til Verdal`n og er interessert i hvordan det ser her. Unntaket må vel være området Jernbaneparken, der sitter pengene løst, men så skal det vel være et monument etter flere.   

   Harald Aksnes demonstrerer det å lage tresko som var vanlig fotbuna for ca 100 år siden. Harald lærte vel kunsten av den kanskje siste treskomakeren i bygden, Kristian Aksnes. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_avisklipp_tab_en.php?kjellPageSize=5&kjellPage=35&Id=183&Type=2&title=]Klikk her [/url][/b] for å lese mere om han i en artikkel i Verdalingen 1952. Utlånt av SNK. Foto av Erling Sommervold.   

   Når en ser på trådene i dette "byggverket" så er det "mang en vending att å fram" for kangroa for å få det til. Denne befant seg i et plantefelt i Tromsdalen og nesten i hvert eneste tre var det slike kunstverk.