Aktiviteten er stor fortsatt i Vuku. Den nye barnehagen er fullført. Vuku har alt som skal til for at unge folk kan etablere seg. Det mangler vel bare byggeklare tomter. Bildet er tatt fra Tomtberget.   

   Ekstra liten vannstand gjør at bergformasjoner, som med litt fantasi kan minne om hvalrygger, blir synlige. Kjesbuvatnet er vannmagasin for Ulvilla Kraftstasjon som sto ferdig i 1914. Stasjonen utnytter et fall på 85 meter i Ulvillelva og vannet føres i en 397 meter lang rørgate fra inntaket til kraftstasjonen. Etter stasjonens siste oppgradering av NTE ble kraftverket solgt i 2016 til et selskap med finske eiere.    

   Hva dette kan assosieres med er opp til den enkelte.   

   Møbelsnekker på Øra. Her ved kunstverk av et gulvur i valbjørk. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/1d4120054894d783668a3a0bb376bec7?index=51#10]Klikk her [/url][/b] for å lese om finsnekkarn på Øra. Foto av Harald Wågø   

   Naturen selv er den beste kunstneren.   

   Det er ikke bare kunstneren Nils Aas som kan lage noenlunde brukbare vedstabler. Denne er vel ikke laget som noe kunstverk men til tørking av vinterved. Foto av Harald Wågø.   

   Ingen kunstner kan gjøre det spesielle kunstverket bedre enn det naturen selv lager av duggdråper i kangroas spindelvev en tidlig høstmorgen.   

   Godt innpakket og med sikker løfting av Verdalskrana skal kongen til Dyre Vaa opp på sokkelen oppe ved amfiet på Stiklestad. Foto av Harald Wågø   

   Det mangler bare å få snudd kongen og hesten rette leia. Foto av Harald Wågø   

   Den 1000 tonn tunge clusteren (eller skoen om en vil)er løftet på plass vel 80 meter over bakken. Nå pågår vel sammensveisingen. Et arbeid som vel tar mange timer og store mengder med sveisetråd går vel med operasjonen. Dimameteren på "leggen" er vel ca 6 meter. Først når en kommer nærme byggverket blir en mektig imponert, ikke bare er det ingeniørkunst, men selve monteringen og sammensveisingen synes som like mye kunstverk, i alle fall for en utenforstående.   

   Mannshaugan i bakgrunnen, hvorav Sukkertoppen helt til høyre skiller seg ut med sin formasjon.   

   Nedkjølt vann og sterk vinn har dekorert denne gresstua. Naturen er den beste kunstneren som finnes.    

   En del av tapetseringen ved innkjørselen til Øra for et arr. i Trønderhallen på Levanger. Hvem som er ansvarlig for denne plakatklistringen her og i sentrum er ukjent, men det ligner på at den ansvarlige kan ha en eller annen diagnose. Dette er ikke informasjon men rett og slett forsøpling. Hvis jeg ikke husker feil var det en tilsvarende tilfelle for et arr. på samme sted for noen år siden. Da det ble reagert og plakatene måtte ned. Nei, hold forsøplingen for Trønderhallen på sørsiden av Rinnelva. Vi har mer enn nok med Innherred Renovasjon`s anlegg i Skjørdalen som har forurenset Nessgrenda med stank i over 20 år og som i tillegg har tatt livet av yngel og småfisk i Skjørdalsbekken i flere år. Og når i tillegg en håndballtrener fra Levanger står foran politikerne her i kommunen og skryter av IR, og tillegg vil bestemme at Verdal`n skal innføre hytterenovasjon for at selskapet skal få enda større overskudd så må han tro at han er noe til kar. Det er mulig det er gull for selskapet men glansbildet har en bakside forandre.   

   Holmen Gård er en herskapelig storgård fra 1840-årene og er hovedsete for AS Værdalsbruket. Nicolai Jenssen kjøpte Verdalsbruket i 1832 og nybygger gården der hvor den ligger i dag. Bakgrunnen for flyttingen skal ha vært et karjolvelt i de bratte bakkene opp til gården. Hovedbyggningen er tegnet av en tysk arkitekt, Meinhardt. Han hadde hatt 5 års praksis hos slottsarkitekten i St. Petersburg før han slo seg ned i Trondheim. Både husets form og fine detaljer ute og inne tyder på at han har hatt russiske landsteder som forbilder. Hovedbygningen står på ca. 1 meter tykk gråsteinsmur. Alle husets vegger, både ytre og indre er laftet av øksehogd tømmer. Opprinnelig var det synlige tømmervegger på noen rom, for øvrig tapet. Før tapetsering ble tømmerveggene rappet med leire. I spisesalen ligger det opprinnelige grangulvet. Gården har vært sjefsbolig fra 1908 til 1992. Før dette var det familien Jenssens sommersted. Familien Jenssen eier Værdalsbruket frem til 1908. I Jenssens periode ble det bl.a. bygget dampsag på Ørmelen til erstatning for fossesagene (1872). Den samlede enhet som Værdalsbruket utgjør i dag, har vært uendret i ca. 200 år når en ser bort fra innkjøpet av eiendommen Færen Nordre fra Selbo Kobberverk i 1861, og utskillelsen av de tidligere leilendingsgårdene med husbehovsskog etter 1912. Navnet Værdalsbruket ble tatt i bruk ca. 1860. Eiendommen utgjør ca. 900000 dekar, tilsvarende 58 % av Verdal kommunes totalareal. Informasjonen er hentet fra Værdalsbrukets nettside.   

      

   Naturens kunstverk ved Leksdalsvatnet.   

      

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her nedenfor Skjørholmen   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her nedenfor Skjørholmen.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her like nord for Vistvika.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her like nord for Vistvika.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Nord for Vistvika.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her mellom Vistvika og Skjørholmen.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Nedenfor Skjørholmen.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Grasstrå og lyng blir vakre formasjoner.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Ved Skjørholmen.   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Naturen har formet ei strå til iskunst som ingen kan kopiere.    

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Her i området nord for Vistvika   

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Naturens kunstverk laget av kulde, vann og og østavind.   

   Formet av pålandsvind. Naturens eget kunstverk.   

   Ut fra at hjulriva og slåmaskina står på gårdsplassen så er vel bildet tatt ved olsoktider, men hvilket år er ukjent. Bildet er tatt av den svensksamiske fjellfotografen Nils Thommason född 19 oktober 1880 i Myssjö, Jämtlands län, död 28 november 1975 i Åre, Han etterlot seg en fotosamling på 30 000 bilder hvorav de fleste skal finnes på Jämtlimuseet. Han hadde en eldre søster som på sin tid var mere kjent enn han selv. Nemlig "songerskan" med "kunstnernavnet" Lapp-Lisa. Opplysninger hentet fra Wikipedia. Bildet utlånt av Berit Ward Schei   

      

   Nede i elva står leirformasjoner igjen. Ukjent fotograf. Utlånt av Verdal kommune. fb#   

      

   Når en ser på trådene i dette "byggverket" så er det "mang en vending att å fram" for kangroa for å få det til. Denne befant seg i et plantefelt i Tromsdalen og nesten i hvert eneste tre var det slike kunstverk.   

   Harald Aksnes demonstrerer det å lage tresko som var vanlig fotbuna for ca 100 år siden. Harald lærte vel kunsten av den kanskje siste treskomakeren i bygden, Kristian Aksnes. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_avisklipp_tab_en.php?kjellPageSize=5&kjellPage=35&Id=183&Type=2&title=]Klikk her [/url][/b] for å lese mere om han i en artikkel i Verdalingen 1952. Utlånt av SNK. Foto av Erling Sommervold.   

   Kanskje en litt lys ide å oppgradere skiltene i området. Dette er ikke det eneste som er uleselig eller helt ødelagt. Området er en del av Stiklestadomådet som markedsføres av SNK. Hvorfor kan ikke kommunen koste på noen kroner for å vedlikeholde det som det før er brukt penger på for å få til. Det må da vel være mulig kunne vise fram noe som er tiltalene for de om kommer til bygda. Men det er vel for mye å vente for det finnes da vel ingen i den kommunens administrasjon som er bosatt her i kommunen og har noe forhold til Verdal`n og er interessert i hvordan det ser her. Unntaket må vel være området Jernbaneparken, der sitter pengene løst, men så skal det vel være et monument etter flere.   

      

   Bildet er sannsynligvis tatt vinteren 1889-1890. Brua ble tatt av vannmengdene i Vukusjøen høsten 1893 og drev ned til Efskind. Da vannet sank, så ble brua demontert og kjørt tilbake bit for bit og bygget opp igjen. Det er temmelig sikkert at bildet ikke er fra den oppbyggingen, ut fra at brukarene da ble påstøpt 63 cm, noe som ikke er synlig på bildet. Over og litt til høyre for venstre brukar ser vi taket av Breding Vestre før gården ble flyttet ned dit den står nu, under grustaket. Den ble flyttet i 1910. Bildet dukket opp sammen med protokollen fra stiftelsen av Vuku Forbruksforening i 1877, som Historielaget fikk overrakt etter at Coop flytta til nybutikken oppi Vuku. Den som sto for byggingen av brua var Ole Andersen. Han var leilenning på gården Aust-Hellan fram til 1899 da tok han navnet Hjelde. Foruten gårdsdrift var han byggmester, møbelsnekker og forsanger i Vuku kirke. I byggekunsten var han en etterspurt brubygger. Han bygde flere bruer her i bygda samt trebrua over Straumen på Inderøy. Det var oså han som bygde Vera kapell. Utlånt med bruopplysninger av Verdal Historielag v/Kjetil Dillan. Opplysningene om brubyggeren er hentet fra boka om Vera Kirke.    

   Et forsøk på å være kunstnerisk..........   

   Denne hang og dinglet i luften på en olderkviast. Pålandsvind, kulde og vannsprut har vel formet denne. Ingen arkitekt kan lage former som kan måle seg med naturens egne.    

   Østavind, kuldegrader og åpent vann formet denne ved Leksdalsvatnet i desember.   

   På bildet er helgådalinger på dugnadsarbid ved den øverste delen av trappa ved laksestudioet. Lakstrappa i Granfossen i Helgåa er en av Europas største laksetrapper. Anlegget ble åpnet i 1990 etter at det var investert ca. 4 mill. kr. Fossen har et fall på 40 meter, og for å forsere denne, må laksen gjennom trappa som er 280 meter lang og består av 80 kummer. Laksetrappa går delvis i tunnel gjennom fjellet. Det passerer årlig mellom 200-600 laks gjennom trappa. I 2008 ble det investert ca. 1 mill. kr. i nytt inntak for å bedre oppgangen ytterligere. Laksetrappa åpner for 20 km. lakseførende elv. Dette iflge. informasjon på nettet. Primus motor for hele prosjektet var oslomannen Eilif Hagen. Han og en kamerat omkom på fjellet i 1993. Utlånt av SNK. Foto av Erling Sommervold.   

   Kulden har laget mange kunstverk den siste tiden, bare se her. Foto av Svein Guddingsmo   

   Tavla står ved den kommunale parkeringen ved den østre Stråda1sgården. Her er det mye å lese hvis en ikke har dårlig syn vel og merke. Hvor i verden Lakadalen er kan en ukjent fjellvandrer bare gjette seg til. Kartet er borte. Hvor en skal henvende seg pr. tel. er heller ikke så greit. Alle nr. på tavla har 076 som retningsnr. For å få opplysninger kan en henvende seg seg til friluftsnemnda eller Verdal Turistkontor, sistnevnte har tel 076 73570. Tviler på at noen svarer på det nr og friluftsnemnda er nedlagt for minst 10 år siden. Har et forslag til administrasjonen i Verdal kommune. Få tak en person for å fjerne alle tavler og innretning som det i sin tid ble gitt offentlig tilskudd til for å legge forholdene til rette innbyggerne for friluftsliv. Slik det er nå er det en skam. Fjern alt. En kan bli så inni hampen forba..... slik det er nå. Det som teller for tiden er Tindved, teater og "lausnassia". Tømmersjøen er et godt eksempel på det som er forsømt. En må ikke bli det minste forbauset om noen blir skadet under lek på taket der. Det ble jo lovet bot og bedring i fjor, men har det skjedd noe?. Ingen noe er gjort.   

   når en ser gjennom siktet over informasjonstavla om Verda1sraset på Jermstahøgda?. Her det bare granskog å se. Til venstre på tavla står det Rognhaugen under siktet. Skulle heller stått Granlund for det er ikke annet å se enn gran her heller. Er det ingen «tå vætte i bøgden» (politikere og administrasjon i Verdal kommune) som skjemmes av å vise fram dette for turister og andre. Skal det ikke snart gjøres noe for å få det litt presentabelt. Neste år er det 120 år siden raset gikk og hvis det ikke blir gjort noe til da, så får heller kommunen fjerne både denne tavla og den på Lysthaugen. Slik de framstår nå er det en skam for bygda.   

   På den tid måtte en ta til takke med de plassene som var egnet til formålet. Det var ikke lagt til rette når en skulle trene, en måtte ordne seg selv. Men det var lenge før det ble snakk om ballbinge og kunstgras.    

   Foto av tegning. Ukjent kunstner.Utlånt av SNK