Hvis en har litt fantasi så ser en spøkelse på høylys dag i venstre løp i fossen. Eller er det Jesus som hever sine armer mot himmelen?. Hvem vet.   

   Dammen ble bygd i 1871 og restaurert i 1900. Etter 140 år har tiden tann tæret på treverket, men slik den står er den en dokumentasjon på dambyggingen på den tid. Det å bygge dam var et slit med rå muskelkraft. Støttekarene mellom lukene og damkrona innover land ble bygd av rundtømmer og fyllt med stein. Tømmeret er forvitret og kvisten av hardved og den rustne "storspiken" som ble brukt stikker ut som pigger på et piggsvin.Det er kjerneveden som står igjen. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1783]Klikk her[/url][/b] for å se dammen når den var i bruk. Og [b][url=http://kart.finn.no/?lng=11.97649&lat=63.87563&tab=search&zoom=15&mapType=finnhybrid&markers=11.92266,63.86346,r,H%C3%B8ysj%C3%B8en%7C11.99849,63.87329,r,Brukerdefinert&activetab=search]her[/url][/b] for å se hvor dammen ligg.    

   Dette området like ovenfor Lundammen, og flere hundre meter oppstrøms Malsåa, sto under vann når dammen var i bruk i forbindelse med fløting.   

   Den gamle Løvebrua i tre oppsatt av Lions Club og den nye i betong skal vistnok stå side om side. Nybrua bygges vel for legge tilrette for strøing og brøyting med minitraktor   

   Sør-vesten står på og verre skal det vel bli når den dreier til nord-vest og øker til sterk storm.   

   Merkelig lys i elva under skodda   

      

      

   Etter kaldt vær og langvarig sterk østavind på åpent vann ble det formet mange ulike isformasjoner langs vannkanten. Grasstrå og lyng blir vakre formasjoner.   

      

   etter solnedgangen den 2. januar 2010. Mule i bakgrunnen.   

   Det er minimalt med vassføring i elva nå. Her var det bare en halv meter jupt.   

   Floa går 3 km opp i elva. Noe vatn kommer opp på isen og lager en fin glatt vei. Husk! Samme hvor tykk isen er, så man ha ispigger hengende på brøstet. Og man må være minst to voksne.   

   Der elvemelen er bratt oppstår det slike områder. Hvis man tramper gjennom et slikt landskap på "fjæra" blir det et underlig leven. Minner fra 50-åra dukker opp.....   

   Flere lag med leire ligger oppå hverandre med et islag i mellom hver leirkake. Man kan undres hvordan dette har oppstått.   

   Sett fra toppen av Tvervola   

   Gravinga i leirmelen skjer nedenfor Melbyberget.   

      

   Flomstor Tromsdalselv renner gjennom den ufremkommelige BårdErik-dalen mellom Steikpannvola og Hoåsknoppen.   

   Ca midtveis mellom Tinnsvollen og Vollavollen. Skogsbilvegen til Værdalsbruket fra Åkran til Vollavollen svinger ned til elva her. Fin veg for en fin sykkeltur på anslagsvis 1,5-2 mil t/r. På turen kan en ta avstikkere opp til Tinnsvollen og Vollavollen Fine plasser begge to. Tinnsvollen er åpen for allmenheten.    

   Hit kommer en ved å gå fra en liten parkeringsplass sørsiden av RV72 før en kommer til Levringan. Følg Åkerkanten til en kommer til traktorveg. Følg denne helt fram.    

   Fiskevann men farlig farlig hengemyr rundt.   

   En julikveld ved Vistvika   

   Eller om en vil, Rastjønna, med sine sverdliljer. Lite tjern som ble skapt av jordraset i 1893.   

      

      

   Grunnfossen med restene av brukaret for den gamle hengebrua og den nye brua bakerst i bidet. Nybrua på 54,5 m ble bygd først i 1970-åra og var kostnadsberegnet til kr 330000,-. Om overslaget holdt vites ikke. Verdalskrana v/Idar Bakken monterte stålbjelkene. Den smale Holmsbrua ved Vuku, som opprinnelig var en jernbanebru, fikk avløsning som adkomst for tyngre kjøretøyer til sørsiden av Helgåa fra Vuku til Røesgrenda.   

      

   Se under bilde A.   

   En må spørre seg om hvordan det kan være mulig å forurense Verdal`s beste gytebekk for sjøørret uten at noe blir gjort. Det kan ikke være levelig for yngel og småfisk i dette svineriet. Det stanker uten like av det som kommer fra røret. Ja helt nede på Nessletta stanker det. Før har lite vann og"hoinndåggån" fått skylda for brunfarging av bekken, men det går ikke å skylde på det denne gangen. Hvor er de som skal kontrollere utslipp fra avfallsplassen?. Jeg har alltid ment at Miljøvernavdelingen og Innherred Renovasjon henger i hop som erterris og det som skjer nå styrker troen på samrøret. Ikke så rart at det står skilt med "Adgang forbudt for uvedkommende" utenfor gjerdet. Det er vel ikke bra at allmenheten får følge med det som skjer innenfor. Hvis en privatperson eller bedrift pumpet ut forurensing gjennom et firetoms rør (se bilde B) ville det vanket både bot og mere til. Begynner vi å se følgene avfallsplassen?. Noe må gjøres for å sette en stopper elendigheten. Ville det være en ide å kontakte Kurt Oddekalv i Miljøvernforbundet?.   

   Med speilbilde av Greensklumpen.    

   Ikke store skvetten som renner ut fra Innsvatnet ved den gamle St. Olavs bru først i september. Foto av Svein Guddingsmo   

   Over elva Fra Moparken mot Mela.    

      

   Fra oppgangen til Kvindfjellet. Foto av Thomas Meinhardt   

   Et lite tjern like ved vegen til Vera. Det spesielle er at det ligg på et platå høyere enn terrenget rundt. Ingen synlig bekk ut eller inn så her må det vel være oppkommevann.   

   Før veg ble anlagt over Snekkermomarka var dette adkomsten til Julnesset og de andre heimene på sørsiden av Helgåa ved Kleppen    

      

   Vakkert ved Str-Bellingen i oktober. Hytta il Værdalsbruket ligg i høyre side på bildet   

      

   Mere kjent som Olavsbrua. Bilde fra Svein Guddingsmo   

   Sjøørreten utfører sine årlige ritualer med å gyte i Skjørdalsbekken. Etter gytegropene å dømme har det vært ganske brukbar oppgang i år. Nå gjenstår det å se om gytingen er forgjeves etter Innherred Renovasjon`s utslipp over flere døgn av dødelig avrenning fra avfallsplassen som tok alt liv i bekken. NB. Fisken i håven ble sluppet uskadet tilbake i bekken.   

   Mye is og lite vann i både Helgåa og Inna. Ved Grunnfossen var vannføringen i går, 26.desember, 1,642 kubikkmeter pr. sekund. Nedenfor Dillfossen i Inna var tilsvarende tall 0,965.   

   Rinnelva øker vannstanden med floa og sola har gått ned over Mule i kveld, 28.desember 2010   

   Elva er trang og stri her. Vanskelig å forestille seg at det var mulig å fløte tømmer gjennom dette juvet. På berghammeren som stikker ut i elva midt på bildet kan en se restene av stålklavefeste for stokker som ble brukt til å lede tømmeret forbi det trange løpet til høyre hvor det kunne bygge seg opp bindinger. Bildet er tatt litt ovenfor Fagerlifossen.   

      

      

   Dette gjorde det mulig igjen å sparke helt opp til isproppen som starter ved Eklesørin. Bord og sete av isflak, kaffevatn fra ei råk, sola steike og vi har hele elva for oss selv. Kainn det bli nå likar.   

   sett fra Rauvola. Kråksjøhytta litt til høyre i bildet.