Utsikt mot bebyggelsen ved elvkanten på Øra.   

   Dette var innmarka Haujen ovenfor Lindset. Einar Lindset som drev gården i slutten 1930-åra (se neste bilde) plantet skog her for vel 50 år siden. I dag fin, snart hogstmoden skog. Eiendommen ble solgt til Lindset på Grindgjerdet i 1966.   

   Her står kjentmann Erik Falstad og ser på restene av hestvandringen på Lindset i Kverndalen. Les mere om denne og stedet i Verdal Historielag`s årbok 2003   

   Resten av husene på Lindset. Gården som var på ca 40 mål dyrkamark og ca 50 mål skog ga føde for opp til 5 kyr, hest, sauer,gris og høner iflge. årboka av 2003. Nå har "breinnhotto" overtatt det meste av det som naturen ikke har tatt tilbake.   

   De siste rester av husene på gården Lindset i Kverndalen innenfor Årstadbakkan. Turen dit tar ca en 20-30 min. fra Storhaugen, den innerste gården på Årstadbakkan i Vuku. De siste beborne her inne, enken Mina Lindset og datteren Sofie flyttet herfra i 1947 til Raset. Ektemannen Elling Lindset døde i 1940. Opplysninger hentet fra artikkel av Sven Svendson Verdal Historielag`s årbok 2003. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimageNA.php?pos=-&s_Kategori=&s_title=lindset&s_notme=wmv&s_title1=&pid=412]Klikk her bilde fra 1976 [/url][/b]    

   Erik Falstad er vegviser og guide til gården Lindset i Kverndalen innenfor Årstadbakken. Dette var adkomsten dit. Her må en spekulere hvordan det gikk ann å kjøre med hest og vogn. Skrøvla var vegen som ble brukt for å komme til gards. Hvordan var det mulig å komme fram. Bratt som det er og smalt. Lassa måtte ikke være over 100 kilo for å komme opp denne Kleiva. Slåmaskina som Elling Lindset kjøpte måtte demonteres for å få den til gards. [b][url=http://webhotel2.gisline.no/GISLINEWebInnsyn_isk/Map.aspx?srs=EPSG:32632&x=7073395,96&y=638817,78&scale=7500&plugin=no&mapTheme=historie]Klikk her[/url][/b] for å se stiplet rute fra Storhaugen på Årstadbakkan til lindset.    

   De første arbeidene på banen er godt igang. Bak i bildet viser vollene som er oppbygd bak der skivene skal stå.   

   Her har Asbjørn Dahling lagt ned svært mange timer for å få arealet mot fylkesveg 72 til å se veldig fint og i ordentlig ut. Nesten alle busker er de vanlige sortene, bjørk, selje older osv. De er kappet, klipt og formert over flere år. Det finnes bare busker noen få som er "fremmed".    

   For den som er interessert så blomstrer fjellfiolen over store områder i bjørkskogen langs hele vestsiden av Lyngsvola.   

   at ingen bor på gården Tronsmoen. Her ved Helgåas utlop fra Veressjøen er det vakkert. Eiendommen ble vel for noen år siden solgt men gjelder ikke bo- og driveplikt på en så stor eiendom? Nå holder løvetanna på å ta overhånd og det eneste som rørte seg på gården var en tjeldfamilie. Ellers stilt og tomt.   

   En julikveld ved Vistvika   

   Vestre delen av Nordkleiva med Litj-Langdalen og Varslotten. Bakerst i bildet, Sagvolden. Bildet er tatt fra Bynahangan   

   på vestsiden av Leksdalsvatnet. Anlegget ligg helt nede ved vann kanten og adkomsten er tilrettelagt funksjonshemmede. Verdal kommune ved Arken fikk tildelt pris i forbindelse med byggingen. Får håpe at det Verdal kommune vedlikeholder anlegget i framtiden. På andre slike anlegg som er bygd i kommunal regi er det forfall som preger de fleste. Det ser ut til å være enkelt å få til anlegg men å holde de i orden er noe annet.   

   Med Magnus Julnes som kjentmann dukket dette merkelige byggverket fram i bratthenget på nordsiden av Bynahangan. Mosegrodd skjerming oppmuret av menneskhånd. Men hva det er, når muringen har skjedd, og hva det er brukt til er ukjent. Det mest nærliggende er skjul i forbindelse med jakt. Dalen nedenfor kan ha vært en naturlig overgang for storvilt. Men hvem vet, det kan være bygd til annet formål.   

   Eller om en vil, Rastjønna, med sine sverdliljer. Lite tjern som ble skapt av jordraset i 1893.   

      

   På toppen av Tvervola mot Hærmannssnasa.   

   I fjellet har varmen medført at alle ubehagelige innsekt har kommet fram. Håpløst når det er stilt. Klegg, blinning og fluggu på dagtid og når sola har gått ned er det knotten og myggen som regjerer.   

   Karlgarden, Tømte, Østgård med flere bruk i Sul. Olavskilden ligg ved trærne til høyre i den nypløyde åkeren. Søndre Drivsjøen kan skimtes bak i bildet om er tatt fra Tvervola   

   Med det samme en går ut av bilen kan en se at det ikke er kommunalt vedlikehold på plassen. Her er det medlemmer i Verdal Handikaplag som holder anlegget fint og ryddig. Takk til dem. Plassen ble i sin tid bygd med offfentlige tilskuddsmidler og stor dugnadsinnsats. Anlegget, tilrettelagt for bevegelseshemmede, var et av de første i sitt slag i Nord-Trøndelag.   

   På toppen av Tvervola går det flere "reimer" i retning nord/sør med hvitt fjell som ligger opp i dagen i området ved toppen. De kan være opp til en liten meter i bredde enkelte steder. Er ikke ekspert på bergarter og metaller og spør derfor, kan det hvite være kvarts?.   

   mes Stubskinsvola, Stubskinsvollen, Litj-Havren, Hærmannssnasa og Fersvola i bakgrunnen   

   Stor forekomst av denne planten på nordsiden av elva ved Grunnfossen.   

   sett fra Bynahangan   

   Med en svane av snø i Kråkfjellet bakenfor   

   Planten, som er i slekt med poteta, er giftig.   

   Restene av fiskebrygga ved Tømmersjøen. Friluftsanlegg i forfall. Ikke det eneste. Treverk finnes langs bredden rundt hele sjøen. Hvor mange slike anlegg i Verdal kommune har det offentlige gitt tilskudd til og hvor mange ganger har de høye herrer "itti"" blautkak og snakket med store ord om hvor bra det har blitt. Det er sikkert tosifret, men å bevilge noen kroner til vedlikehold, nei det er ikke aktuelt. Riv ned brygga og fjern skiten.   

   Den som er interessert i denne blomsten kan ta seg en tur på Tømmersjøen en av de nærmeste dagene.   

      

   En slipestein er tredd nedover ei fjellbjørk på nordsiden av Fånettdalen. Odin Vikvang, bestefaren til Olav Bjørsmo på bildet, skal ha hengt slipesteinen på bjørka når inndalingene drev med fjellslått her inne. Sannsynlig ca 1930. Bjørka har vokst og steinen er fastgrodd ca 2 meter over bakken.   

      

   Denne står i nærheten av slottemyrene på nordsiden av Fånetta. Se under bilde B   

   Ser ut som det er en likanes nektar på denne planten   

      

   Årets utgave av Stavklokkene er her. Ser ut til at planten har gunstige forhold i år, den formerer seg fint. Dobbelt så mange i år mot i fjor..   

      

   Forrige ukes regnvær medførte at vannstanden i Tømmersjøen steg slik at nøkkrosene kom under vannspeilet. Stilkene var for korte.   

   Grunnfossen med restene av brukaret for den gamle hengebrua og den nye brua bakerst i bidet. Nybrua på 54,5 m ble bygd først i 1970-åra og var kostnadsberegnet til kr 330000,-. Om overslaget holdt vites ikke. Verdalskrana v/Idar Bakken monterte stålbjelkene. Den smale Holmsbrua ved Vuku, som opprinnelig var en jernbanebru, fikk avløsning som adkomst for tyngre kjøretøyer til sørsiden av Helgåa fra Vuku til Røesgrenda.   

      

   En blomster som finns i flere fargenyanser   

   Værdalsbrukets koie ved Fagerlifossen. Vegatasjonen rundt tyder på at koia er lite brukt.   

   Vilt og bratt men frodig terreng.Må være vanskelige driftsforhold for tømmerhogst. Vegen til Vera opp Brattåsen øverst helt til høyre i bildet.   

   Følget nærmer seg Skalstugan. Er det noen annen kommune langs vår lange grense som har et lignende arrangement? Foto: Ole Morten Larsen   

   Foto: Ole Morten Larsen   

   Nærmest rir Kjetil Årstad. Foto: Ole Morten Larsen   

   Den 3/8 var det årlige grensetreffet mellom svenske karolinere og norske dragoner. Dette er det 14. treffet på rad (9. med hester). Treffet er ved grensrøysa på Karl Johans vei. Etterpå rir de til Skalstugan for å markere freden over et godt måltid. Foto: Ole Morten Larsen   

   Her under pause ved KvilbekkenBilde innsendt av Kjetil Aarstad   

   Hester og ryttere tar en fortjent pust i bakken før grensetreffet.Karolinerittet ble startet i 1996 og etter innvielse av karolinerprosjektet i 2000 ble vi enig med Joacim Nessil,som arrangerer karolinerrittet, om at vi skulle møte dem på grenserøys 165 B siste dagen på rittet.Vi trommer sammen en del ryttere (fra 10 - 20) som årlig tar turen over fjellet. I år var det 9. gangen med hest. Tidligere har Kjell Minsås møtt rittet til fots ved grensen. Det er ingen organisasjon som står bak, men det har utspring fra De Verdalske Befestninger. Karoliner rittet er innom Feviken siste helga i Juli og vi møtes årlig Tirsdagen etter.Bilde innsendt av Kjetil Aarstad   

   Fin kvalitet på fjellørreten i Gluptjønnin   

   Veldig fornøyd fisker ved bekken mellom Gluptjønnin.   

   Med Hummelberget bak i bildet. Området der er kjent for sin flora hvorav mange er skjedne arter. Men for å komme inn dit er det vanskelig terreng å ta seg fram i.   

   Den Store Blåvannymfen inntar frokosten som i dette tilfelle er en flue.   

      

   Liten men dekorativ plante   

   Bruddet ligg like ved Nord-Innsvollen. Herfra ble skifer fraktet over Innsvatnet til Litj-Sandvika for videre transport. Kan nevnes at stein til restaurering av Stiklestad kirke til 900-årsjubileet og bygging av St. Olav`s Kapell ble tatt ut her. Til Erkebispegården i Trondheim ble det levert et bord som var 3,8 meter lagt og 5cm tykt. En kan undres på hvordan det gikk å frakte en så stor og tung skiferstein med båt over Innsvatnet. Skiferen herfra var av en helt spesiell god kvalitet. Når Innsdammen var i bruk var vannstanden i Innsvatnet så høy at en kunne ro helt inn til bruddet. Les mere om skiferbruddet i Verdal Historielag`s årbok 1991, ikke 1979 som ble opplyst på turen.   

   Her ved stranda ved Bellingsåas utløp. Tor Nessemo beretter om tiden som gjeter på vollen i 12 år. En vellykket tur for 39 deltaker i flott sommervær..   

   Fjellets gull smaker best slik, rett fra planten, uten sukker og fløte. Bra med bær så alle bør kunne finne til multekrem julekvelden.   

   Her er noen av turdeltakerne ved vadestedet over Bellingsåa.   

   Etter den gamle vegleden over myrene fra Turn innover mot Bellingsåa.   

   Kassen ble brukt til dra seg over når det var for mye vann i elva til å komme over ved vadestedet lenger opp. Kan vel brukes også i dag. Den henger like ovenfor skiferbruddet ved Nord-Innsvollen   

   Fra Leksdalsvatnet   

      

   fra Ferlainne. I den nærmeste stripa uten skog går det år om år snøras fra fjellet og helt ned i elva. Grensa til Skjækerfjella Nasjonalpark går ved lauvskogbeltet nærmest.   

      

   Fjellets gull er moden og i år bør det vel bli nok til at alle får desserten på julekvelden.   

   Liten vannstand i gjør at elveløpet kan brukes som "vei". Her i elva ved Grønås under en multetur i de trakter. Bra med bær oppe i lia sør for elva. Ingen bjønn å se, bare skiten. Steuker`n i bakgrunnen   

   Se under bilde A.   

   En må spørre seg om hvordan det kan være mulig å forurense Verdal`s beste gytebekk for sjøørret uten at noe blir gjort. Det kan ikke være levelig for yngel og småfisk i dette svineriet. Det stanker uten like av det som kommer fra røret. Ja helt nede på Nessletta stanker det. Før har lite vann og"hoinndåggån" fått skylda for brunfarging av bekken, men det går ikke å skylde på det denne gangen. Hvor er de som skal kontrollere utslipp fra avfallsplassen?. Jeg har alltid ment at Miljøvernavdelingen og Innherred Renovasjon henger i hop som erterris og det som skjer nå styrker troen på samrøret. Ikke så rart at det står skilt med "Adgang forbudt for uvedkommende" utenfor gjerdet. Det er vel ikke bra at allmenheten får følge med det som skjer innenfor. Hvis en privatperson eller bedrift pumpet ut forurensing gjennom et firetoms rør (se bilde B) ville det vanket både bot og mere til. Begynner vi å se følgene avfallsplassen?. Noe må gjøres for å sette en stopper elendigheten. Ville det være en ide å kontakte Kurt Oddekalv i Miljøvernforbundet?.   

      

   med Sisselvollen, Hårråhøgda og deler av Mannshaugan.   

   Her ha syra og villblomstern overtaket. Naturen tar tilbake den dyrkamarka som ikke brukes i Vera.   

   med en firfisle   

   Med speilbilde av Greensklumpen.    

   Tonje Hallem Østvik rir på sin tamme gris.   

      

   Her har det gått mange hester i årenes løp. [url=http://verdalsbilder.no/album_gamle_700.php?s_Kategori=&s_sperre=&s_bruker=&s_fra=&s_keyword=hester&s_keyword2=2010&s_til=&s_keyword1=rinnleir]Klikk her[/url]   

   ved Kong Karl Johans veg. Nybygd uthus og restaurert hovedbygning.   

      

   Kornåkre, eng og to store driftsbygninger. Bildet er tatt ovenfor Skei.   

   Gården til venstre er Skjørdalen. Videre oppover Skjørdalen vestre(øvre), Fossheim og Øvrum. Nesgård helt til høyre nederst. Øverst til høyre i skogen kan en skimte avfallsbereget til Innherred Renovasjon.   

   Fra Kvindfjellet   

   Et sjeldent treslag i Verdal. Almen kan bli opptil 40 m høy, og har grå bark som på eldre trær gjerne blir oppsprukket. I nyere tid har almen vært alvorlig truet av «almesyken». I Norge, hvor almebestandene ligger spredt, har ikke sykdommen fått feste. Blir en alm angrepet av denne soppen, må den graves ned eller brennes. Alm vokser i Norge først og fremst i varme, sørvendte lier i innlandet nord til Nordland. Under uåra på 1700 og 1800 ble almbarken brukt i barkebrød for å drøye ut melet, gjerne 1/4 eller 1/3 «barkmel». Dette iflge Wikipeda.   

   Kornåkre og hvite traktoregg(halmballer) dominerer jordbruksarealene.   

   Rått og kjølig vær om nettene gir mye morgendugg.   

      

   Nordmenn er glade i skinneganger. NRK har kjørt tog og vist "skinnegangen" på hele jernbanestrekninger på TV. Undersøkelser viser at det er overraskende mange nordmenn som blir sittende på timevis "å kjøre tog".    

   En litt arrogant type som virket litt småsur når han passet sitt harem.   

   Ikke store skvetten som renner ut fra Innsvatnet ved den gamle St. Olavs bru først i september. Foto av Svein Guddingsmo   

   Tjerna ligg ikke i Verdal`n men øst for Sukkertoppen i Mannshaugan innenfor Vera. Den verdaling som ønsker å komme inn i riktig flott høgfjellstereng kan ta seg en tur hit. Og det gjør man ved å følge merket løype fra Baksjøneset. Kjør forbi Anjan Fjellstasjon og ta første veg til venstre og kjør til vegens ende hvor merkaløypa starter. Den går helt fram til Kolåsen via Strydalen og Sukkertoppen, en strekning på ca 3 mil, men det er lov å snu. Akkurat nå en opplevelse i høstfarger. God tur!   

   Over elva Fra Moparken mot Mela.    

   Med Hallemsstøa nærmest. Gården bakerst til høyre er Øgstad. Bildet er tatt fra Våttåberget.   

      

      

   Fra oppgangen til Kvindfjellet. Foto av Thomas Meinhardt   

   Sett fra Våttåberget   

      

      

      

   Et lite tjern like ved vegen til Vera. Det spesielle er at det ligg på et platå høyere enn terrenget rundt. Ingen synlig bekk ut eller inn så her må det vel være oppkommevann.