Gammelskolen, kirka i bakgrunnen. Til høyre, kirkestallen som ble revet i 1948.   

      

   Julia Back og Amund Rydland hadde rollene det året. Foto av Harald Wågø.   

   Vektergata til venstre og Nordgata rett fram. Ukjent tidfesting, men før asfaltering av Nordgata. Foto av Olav Johansen.   

   Det var vel Selmer som hadde utbyggingsjobben, men selve mudringen ble utført av nederlendere. Utlånt av Harald Wågø.   

   Etter å ha stått i 71 år er det over og ut for skytterhuset. I følge Norges Bebyggelse ble huset oppført i 1947., med en sal på vel 70m2 pluss kjøkken. De siste som brukte huset var vel Hallemskorsen Gammeldansforening til sine fester, men det er vel snart 30-40 år siden den foreningen var i aktivitet. Tiden går.   

   Se forrige bilder for opplysninger. Foto av Harald Wågø.   

   Det året spilte Gisle Straume kongen, som Arnljot Gelline spilte Carl-Maurits Gustin, I rollen som Tormod Kolbrunarskald, Ståle Bjørnhaug. Olaug Helberg var Grima og Gamal-Jostein ble spilt av Amund Rydland. Johan Nordlund var Torgeir Flekk og Julia Back tolket rollen som Gudrun. Instruktør, Bjarne Andersen. Foto av Harald Wågø   

   Gunnar Heggås kvesser sin ljå under Historielagets demonstrasjon av fjellslått i Finnvola. Foto av Svein Guddingsmo.   

   Her foregår mating. Tre skrikende åpne gule nebb er synlige i åpningen i nerkanten av reiret. Foreldrene leverer maten mens den er i flukt (se bevegelsene i vingene) og er over i løpet av et sekund eller to. Så blir det stilt til neste foreldre ankommer med ny matforsyning og prosessen gjentar seg. Fossekallen lever av vanninsekter, larver, krepsdyr, småfisk og snegler som den finner i vannet eller på bunnen, og er den eneste spurvefugl som henter det meste av sin næring i vannet ved dykking. Redet legges alltid ved rennende vann: på en fjellhylle, under broer o.l. Det er bygget som en hytte, med inngang nedenfra. Det er bygget av mose, og er kledd innvendig med løv og strå. I april – juni legger den 4-5 hvite egg. Hunnen ruger på eggene , som klekkes etter 14-18 dager. Ungene mates av begge foreldrene, og er flyvedyktige etter ca. 23 dager. Opplysninger fra Wikipedia. Foto av Olav Malmo.    

   Her i en travel tid med mating av neste generasjon. Begge foreldrene i skytteltrafikk mellom matfatet og glupske unger som snart er flyvedyktig. Fossekallen ble i 1963 kåret til nasjonalfuglen i en avstemming i NRK. Fossekallen blir omkring 17–20 cm. Hannen veier cirka 53–76 g og hunnen cirka 46–7. Hannen blir imidlertid noe større enn hunnen. Fjærdrakten er brunsvart, med et markert hvitt felt på hals og bryst. Den holder seg alltid i nærheten av rennende vann, og kan dykke og svømme korte strekk under vann. Den bruker vingene som svømmeredskap når den dykker, og «spaserer» deretter på bunnen, mot strømmen. Hele året frembringer den et sitrende «tsitt-tsitt-tsitt». Sangen forøvrig er pludrende og skurrende fløytetoner. Opplysninger fra Wikipedia. Bildet er tatt av Olav Malmo    

   Skogsnipa er en barskogsfugl som hekker i trær, ofte i gamle trostereir. Den trives best i fuktig barskog, i nærheten av myrområder eller stille vann. Skogsnipa spiser insekter, små krepsdyr, edderkopper og småsnegler. De voksne fuglene starter høsttrekket allerede i juni-juli, mens årsungene kan vente helt til slutten av august. Overvintringsområdene finner vi i Afrika og rundt Middelhavet. Dette i følge Miljølare.no   

   Heimen er borte i dag. Husa sto ved en gravhaug rett ovenfor grustaket ved Kvelstad på Bollgardssletta opp mot Kvelloa. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Olav Svedjan.   

   Ulf Hansen som sto i spissen for det første leirskoleprosjektet Nordenfjells står bakerst i lys skjorte. De andre på bildet er ukjente. Foto av Harald Wågø.   

   Eieren, Gustav Hybertsen, holder på med klargjøring av hest og "doning" for transport av trondheimsfolk inn på Grønningen, antagelig til Jedebohytta. Foto utlånt av Birger Meinhardt.   

   Bildet er tatt ca. 1968, antagelig i forbindelse med åpningen av nybygget. Nå holder Verdal Scooter og MC til her. Foto av Harald Wågø.   

   Utlånt av Værdalsbruket.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4141]Klikk her [/url][/b] for å se hvordan det var før rosefjerningen. Og når en ser på tiltaket fra Miljøvernavdelingen med å fjerne matjord for å legge forholdene til rette for Tindved. Så er det vel ikke akkurat vakkert nå. Med de røde rosene på sommeren og lukta av dem så var det trivelig med en tur langs stien. Om høsten, og lenge etter den første snøen kom var de oransje nypebærene dekorative. Nei det var mye triveligere i rosetiden.    

   En enkel Rosa Rugosa har overlevd Miljøvernavdelingens utrydding av arten ved stien på Ørmelen Nord. Får håpe det kommer flere etter hvert, men da blir de vel møtt med Roundup fra Miljøvernavdelingens folk.   

   Stavø var ordfører fra 1968 til han døde i 1969. Foto av Harald Wågø   

   Privat gravsted som kanskje skulle vært holdt i bedre hevd. Ut fra teksten må det være fra 1816.   

      

   I år er det helt spesielt med Rødkløver på begge sider langs Jämtlandsvegen på strekningen Sandvika-Sta. Enkelte strekninger iblandet Prestekrager og Lupiner. Særlig før Skalstugan der Kong Karl Johans veg tar av vegen er det som et rødt teppe på østersiden av vegkrysset. Vakkert og spesielt. Bildet er tatt innenfor Skalstugan.   

   I år er det helt spesielt med Rødkløver på begge sider langs Jämtlandsvegen på strekningen Sandvika-Sta. Enkelte strekninger iblandet Prestekrager. Særlig før Skalstugan der Kong Karl Johans veg tar av vegen er det som et rødt teppe på østersiden av vegkrysset. Vakkert og spesielt. Bildet er tatt innenfor Skalstugan.   

   Bildet er fra Innherreds Folkeblad 28.mars 1952. Avisa hadde en serie med vanlige arbeidsfolk som gikk under tittelen "Den Daglige Dont".    

   Et noe uskarpt avisbilde er hentet fra Innherreds Folkeblad 12. september 1952. Vegvesenet står for arbeidet. Bygningen bak i bildet er Vuku Meieri.    

   Aldri har det vel vært så mange eksemplarer av denne sjeldne blomsten som i år. Den som vil se den må "raska på" for været gjør at blomstringstiden er kort. Den finnes på vegkanten i nedoverbakken øst for Haldåsen på FV6908, tidligere FV166.   

   Bildet er fra Innherreds Folkeblad 6. august 1952. Avisa hadde en serie med arbeidsfolk som gikk under tittelen "Den Daglige Dont".   

   Bygget ble senere kjøpt av Arbeiderpartiet og restaurert. Foto av Harald Wågø.   

   I en artikkel i Innherreds Folkeblad i 1951, omtales dette bildet etter Henning Anderson. Bildet er 110 år gammelt i dag, 2018. I teksten under bildet står følgende: Dette bildet som viser da ungdommene på Verdalsøra i 1908 lekte "automobilens inntog" er tatt utenfor Sneve-gården. Denne gården er nå revet. Den lå ved Henning Anderson`s gård, så gata var svært smal i denne svingen før. De to hiterste syklister på bildet er Hans Wisth (fremst) og Peder K. Valseth. På selve kjøredoningen sitter nåværende veioppsynsmann Ystgård og J Espvik som hornblåser. Videre refereres fra artikkelen at ungdommer på Øra fant på å lage en slags demonstrasjon på at bilen som snart kom til distriktet var ufarlig. De eldre var skeptiske til dette nye framkomstmiddelet som gjorde veien utrygge og skremte hønene bort fra gårdene. Slik som bildet viser laget ungdommene en selvgjort "bil" av en kariol og en hjulgang fra en langvogn. De syklet med den på slep etter ørgatan mens en mann satt på doningen og blåste i et horn. Dette til megen moro for "Ørens indvånere". En hadde i de dager oftest ingen annen more enn den en laget selv. Videre, den første ordentlige bil her i distriktet ble anskaffet av gullsmed Svebak på Levanger. Her i bygda kjøpte Marius Landfald og tre andre en bil i lag. Den gikk under navnet "Den Røde Fare" og var vel en av de første bilene som trafikkerte veiene her i Verdal.   

   Øverst midt i bildet ser en deponiet på avfallsplassen I Skjørdalsskaret. Før var det en dal her som gikk innover mot Ravloa. Nå er det et fjell med avfall som nessbyggen kommer til å få føling med i mange mange år. Blant annet igjenfylte "oljesjøer" fra oljeutskillere/ sandfang fra bensinstasjoner og lignende. Slike "sjøer" har vært anlagt på ulike steder i fyllingen. En skulle tro at slikt avfall burde bli behandlet som spesialavfall og tømt på slikt mottak. Det skal bli interessant å følge med om yngelen i Skjørdalsbekken får levelige vilkår. Bekken går gjennom deponiområdet. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-8047]Klikk her [/url][/b] for bilde av en slik "oljesjø".   

   John Fikse var den første som satte i gang bilrute på privat basis i Verdal. Rutestrekningen var Verdal - Sandvika. I første omgang tok Fikse sikte på å trafikkere strekningen hver onsdag og lørdag. Billettprisen var 20 ør pr. kilometer. Bilen var en 5-seters Overland. Verdalingene var ikke modne for dette framskrittet og ruten gikk med underskudd, men det bedret seg etter hvert. Da John Fikse sluttet seg til Fylkesbilene i 1920 brakte han med seg to nye femseters Dodge og fortsatte der som sjåfør i det nye selskapet. Bildet utlånt av Oddmund Stensmo.   

      

   Flyttet fra Vaterholmen til Museet i desember 1976. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ffef4eec9ca32bcf89ae6cf47674d39a?index=16#46]Klikk her [/url][/b] for å lese meer om plassen og folket i Verdal Historielags årbok av 1987.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   "Olavsbilæte" ble spilt i to år, 1958 og 1959. da ble dette spelet omarbeidet og utvidet av Olav Gullvåg og fikk da navnet "Spelet om Heilag Olav". Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø   

   Regissør, med ryggen til, er Amund Rydland. Damen er Bjørg Figenschou i rollen som prinsesse Astrid. Hvis han til venstre spiller kongen så er det Finn Kvalem. Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Mona Jacobsen som Rannveig Trondsdatter. Denne rollen har vært personifisert i Spelet kun fire ganger. Foto av Harald Wågø. test   

   Foto av Harald Wågø.   

   Johannes Kalseth til hest, trolig i rollen som Finn Arneson. Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Tilhører familiegruppen trebukker. Larvene finnes oftest i liggende stokker, de kan bore seg helt inn i kjerneveden. Arten kan utnytte samme stokk i mange år. Larveutviklingen tar trolig tre år. Voksne biller finnes gjerne på blomster i juni-juli. Dette i følge Wikipedia.   

   Dette må da vel være den første bilvaskemaskin på Øra. Den ble montert i Mobilstasjonen til Gustav Eklo. Bildet viser vidunderet i aksjon og i følge bildeteksten hadde den til og med underspyling. Klipp fra Innherredsbladet 2. september 1952.    

   Ektremt lite vannføring og høy vanntemperatur har vel gjort sitt til at den fine ørreten samler seg på dypeste sted i kulpen. Vannet er vel mest kjølig der.   

   Skogskoia som Gustav Olen Væren og kona overvintret i. I dag er bare hustomta synlig. Karen på ruinene er Harry Sandnes.    

   Likte tydeligvis ikke å bli forstyrret og satte full fart oppover høler og stryk. Artig skue.    

   Bygd i 1933 og tatt i bruk samme år 15. november. Bygd på "Henrikstutomta" og kostet den nette sum av kr 15515,-. Bilde etter Olga Anderson.   

   Brygga sto nord for den siste brygga, Rostadbrygga, ved Moparken. Avisklipp fra Innherredsbladet i 1952.   

   Blomsteren er fin men la deg ikke lure. I følge Wikipedia er den er giftig og kan virke lammende ved store inntak eller ved store doser. Ved alt for store inntak kan dette føre til fataliteter, hva nå enn dette er?.    

   Nøkkrosen blomstrer som aldri før på Høysjøen i år. Bildet viser en del av forekomsten i bukta nedenfor Vangstadvollen. Ordet vakkert passer her.   

   Beveren er i gang bygging av demning på nesten tørrlagt elv et stykke nedenfor Grønås. Et optimistisk prosjekt vil en tro, for Strådøla vil vel reise med hele sulamitten ved første kraftige regnvær.    

   Varmsommeren 2018 med nesten ingen nedbør gav minimalt med vassføring i elva og på det tidspunkt bildet ble tatt var den på det minste med ca. 2,5 m3 i sekundet. Dette fordelt på 1,8 m3 i Helgåa ved Grunnfossen og 0,7 m3 i Inna ved Dillfossen. Middelvannføringen i elva ved utløpet er på ca. 56,5 m3 pr. sek. På grunn av den den lave vannstanden ble det stopp i laksefisket. Fiskekulpene ble overtatt av badende barn og ungdommer. I følge Wikipedia er elva 20,73 km lang (Ørin - samløpet Inna/Helgåa ved Holmen). Medregnet tilløpselvene Helgåa/Strådøla er lengden 93,99 km. og har et nedbørfelt på 1 467,57 km².   

   Her klargjøres for selve slepet ut til feltet.   

      

   Slepebåter bukserer lekteren ut fra havna på Ørin 28. juli 2018 Leveres som vanlig til rett kvalitet og til rett tid fra Kværner Verdal. Bildet er tatt fra Hallbakkan.   

      

      

   Bygningene er i dag revet og er parkeringsplass for Framgården. Av flere som har drevet virksomhet her kan nevnes Ole Selnes og Eik & Hausken. Begge i bransjen traktorer og landbruksmaskiner. Bildet utlånt av Øivind Holand. [b][url=http://verdalsbilder.no/KindexBig.php?bid=2495]Klikk her [/url][/b] for bilde av førstnevnte bedrift.    

   Hadde det vært 4 måneder fram i tid kunne Arve ha solgt toppen som juletre?   

   Bildet er trolig fra 1970-åra da det enda var lovlig å parkere på Minsaas Plass. Det var en tid det var vanlig med lørdagsspilling av musikkorpsene i kommunen. Hvis noen kan tidfeste bildet nærmere ring, 472 97311. Foto Henning Anderson. Utlånt av SNK.   

   den varme sommeren har gitt mer blomstring av alle slag. Og skråningen ved boligene i Grunnenget i Vuku viser det. Geitrama og andre sorter stortrives her.   

   utlånt av Verdal Kommune.   

   Lang historie om denne eiendommen som det kan leses om i bok "Heimer og Folk på Verdalsøra" av Solveig Ness. Ved siste restaurering ble gården ombygd til boliger. Mangeårig kolonialforretning før det. Bildet som er utlånt av Verdal Kommune er trolig tatt ca.1986. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-7171]Klikk her [/url][/b] for bilde fra ca 1920.   

   Eller Eker som er navnet. Gården er trolig fra ca 1850. Her har det vært drevet landhandel, pensjonat, hotell, bank, klesbutikk og etter siste ombygging, boliger. Les mer om eiendommen i boka "Heimer og Folk på Øra" av Solveig Ness.   

   Se forrige bilde av gammelhusa. Bildet utlånt av Verdal Kommune.   

   Eiendommen som består av to hus ligger bortenfor krysset med Veita. Det nærmeste huset måtte rives på grunn av at det var "oppråtna" Nytt ble oppført. Det borterste ble restaurert. Bildet utlånt av Verdal Kommune.   

   Steinfyllingen ble anlagt i forbindelse med oppfylling av Stekke med overskuddsmasse fra utbygging av Nato-anlegget i Tromsdalen. Leif Roger Kolberg er i gang med bygging av ny bolig ved elva. Bildet utlånt av Verdal Kommune.   

      

   Kafeen er borte og Sentrumgården står her i dag. Mange har vel minner fra Strand Kafè, ikke minst karbonadesmørbrødet, det var gode saker. Bildet utlånt av Øivind Holand.   

   Med Nord-Hallem ovenfor.   

   Om kvelden kom torden og regn. Enkelte plasser i form av stort haggel.   

   Når og hvor bildet er tatt er usikkert men trolig i Helgåa. I forbindelse med flere stordrifter av tømmer var det mange karer fra Bindalen og svensker som deltok i fløtingen. Den eneste som en tror vet navnet på er Bernhard Urvold som står som nr. to fra venstre i bakerste rekke. Men hvis noen har navn å bidra med så ta kontakt på tel 472 97311. Bildet er utlånt av Just Roar Wohlen   

   Trolig fra stordrifta i Storlunmarka/Tverådalen omkring år 1920. Hvis noen har vet mere om de på bildet så ta kontakt på tel 472 97311. Utlånt av Just Roar Wohlen.   

   Bildet er tatt under et bedriftsarrangement i regi av Værdalsbruket. Verten på Sveet, Ingvald Tronsmo, har havnet på rygg. Kanskje var det en kamp mellom veresbygg og bruksfolk?. Bak i bildet ser en Sørmoen, sommerfjøset til Sør-Vera, Bruhaugen, Synnerenget og Sør-vera. Ser en samme område i dag så mye areal gjengrodd. Foto av Harald Wågø.   

   Bildet er tatt under et bedriftsarrangement i regi av Værdalsbruket. Bak i bildet ved veggen sitter Bjørn Skoknes og Bernhard Skei til høyre på benken. Han i lys jakke er trolig Tormod Skoknes. Damen i vinduet er Beda Tronsmo. Kanskje en kamp mellom bruksfolk og veresbyggin.   

   Brygga står fortsatt i forfall selv om det visstnok skal finnes planer om restaurering. Det gjenstår å se om noe blir gjort.   

   Ekstra liten vannstand gjør at bergformasjoner, som med litt fantasi kan minne om hvalrygger, blir synlige. Kjesbuvatnet er vannmagasin for Ulvilla Kraftstasjon som sto ferdig i 1914. Stasjonen utnytter et fall på 85 meter i Ulvillelva og vannet føres i en 397 meter lang rørgate fra inntaket til kraftstasjonen. Etter stasjonens siste oppgradering av NTE ble kraftverket solgt i 2016 til et selskap med finske eiere.    

   Utbedring av gata pågår og Meieriet har blitt kjøpesenter. Strand Kafe står og det samme gjør Jernbanens godshus.   

   Både før og etter var det bakerivirksomhet i Vuku. På bildet Petter Hepsø. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ffef4eec9ca32bcf89ae6cf47674d39a?index=17#100]Klikk her [/url][/b] for lese mer om bakere og andre håndverkere på Bredingsberg. Avisklipp fra Verdalingen16. september 1952   

   Så liten vannføring blir det vel lenge til å se. Ikke hvert år en kan ta seg over Strådøla i joggesko.    

   Kaldværet har islagt deler av den spesielle fossen i Lundselva. En foss med "gulv" og nesten ingen kulp nedenfor.   

   Denne fanen kom for en dag i etterltenskapene etter Ingvar Stubbe. Når den ble laget er det ingen av de forespurte som kan gi svar på. En teori kan vel være at den ble laget til 17.mai i 1940 men krigsutbruddet satte en stopper for 17.mai-feiringen i fem år. Og kanskje ble den da gjemt og senere glemt. Den som kan vite noe om denne fanen bes ta kontakt på tel. 472 97311. Utlånt av Svein Guddingsmo.   

      

   Kviger på veg til samlingstrøa nordvest for fotballbanen ved Stensbrua fra hamning på Nord-Innsvollen hadde hvilestopp ved Sulstua. Her er det oppstarten av etappen langs mellomriksvegen nedover Sogna. Det var vel ikke den samme trafikken på den tid. Også sau fra samme setervoll benyttet vegen etter avsluttet beitesesong.   

   Ca. 200 halmballer klar for henting. Felleskjøpet har startet salget av totalt 10 000 ruller med gul plast. Det vil resultere i om lag 200 000 gule rundballer på norske jorder utover våren og sommeren. Regnestykket er det samme som tidligere; norske bønder, Trioplast og Felleskjøpet bidrar med ti kroner hver per kjøpte/solgte rull med plast, som betyr kr. 30,- i støtte per rull. Det totale bidraget vil dermed bli på kr. 300 000,- Felleskjøpet Agri, Trioplast og norske bønder vil i 2018 vise sin støtte til barnekreft ved hjelp av gule rundballer. I 2016 lanserte Felleskjøpet Agri rosa rundballer til inntekt for brystkreftforskning. Kampanjen skapte et stort engasjement, og resulterte i stor oppmerksomhet både i og utenfor landbruket. I 2017 fikk de rosa rundballene selskap av blå til inntekt for prostatakreftforskning.    

   Den "heldige" avlshingsten hadde navnet Bausgutten og hadde 30 hopper til disposisjon. Hingsten tilhørte Kolbjørn Elnan fra Sør-trøndelag. John N Suul og Sulstua var vert for seansen.   

   Kjerstine var tvillingdatter av den nest siste fjellstuemann på Nybygget, Ole Arntsen og kona Karen Eliasdatter Volenvald. Kjerstine arbeidet i Skalstugan og heime hos foreldrene på Nybygget fram til 1912. Da flyttet hun til Oslo og hadde arbeid på flere steder. Hun var født i 1875 og døde ugift i 1935. Tvillingsøstera, Anna, utvandret til Amerika i 1901. Opplysninger fra boka Heimer og Folk i Inndalen og Sul, bind A. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/2118842db22b42ffd709334faf033da1?index=6#437]Klikk her [/url][/b] for å lese om Nybygget og dets fjellstuemenn i samme bok.   

   John N. Suul med hesten som trolig er "Brausgutt" som var plassert i Sulstua som avlshingst.   

      

   De gamle seterhusa var falt sammen og huset som står nå ble oppsatt av Alf Grunnan omkring 1930. Også dette var i forfall men er nå restaurert. Seter under Grunnan Vestre og Holmen Nedre. Nedlagt som seter ca. 1896. I perioden 1929 - 1955 ble setra med rettigheter bortleid til Nord-Trøndelag Landbruksselskap til sommerhamning for avlsokser. Leieavgiften var ca. kr 10,- pr år. I "okseperioden" var Oskar Reitan, Egil J. By, Helge Haugskott, Einar Westrum, Magne Kjesbu, Willy Johansen, Lars Rist og Pål Vangstad gjetere her.   

   Rypebæra har fått sin vakre røde farge. Et tegn på at sommeren er over og vinteren er i vente.   

   Samarbeidsprosjekt mellom Værdalsbruket, Fjellstyret, Statsskog, Verdal Kommune og Idrettsrådet. Totalt vel 12000 lengdemeter med 2"x6" trykkimpregnert plank som skal bli mellom 4- og 5000 meter ferdig klopp utlagt over blautmyrene. To planker blir lagt side ved side og skrues sammen. På parkeringen ved Kavvelbruin gjøres kloppen ferdig for utlegging. Transporteres innover langs leia med snøscooter. Så til neste år kan en vel gå tørrskodd både til Fjellstyrehytta og Værdalsbrukets hytte ved Snasaelvas utløp i Grønningen. Kloppleia vil dele seg i området ved Hundkjerka. Hyttefolk, turfolk som går til kjentmannsmerket eller Ti på Topp, vil vel bruke kloppstien og dermed spares terrenget for opptramping.   

   15 år siden Vera Kapell ble ferdigstilt og åpnet. Presten er Veel som var sogneprest i perioden 1906 - 1917.