Flagget tyder på at det kanskje er på en 17.mai. Bildet er tatt før det kom veg mellom uthuset og kapellet. Utlånt av Birger Sisselvold   

   Etter å ha blitt dratt over Kallsjøen ble tømmeret opplastet på taugbanen til Anjan som en del av tømmertransporten til Veressjøen. Kablene er synlig nederst til venstre i bildet. Les mere om denne trafikken i jubileumsboka for Vera Kapell. Utlånt av Jorunn Overholmen.   

   Bildet er mest sannsynlig tatt omkring 1920. Som en ser så er det begravelse i 1920 eller 1923 da det var fem jordfestelser på samme dag. url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=nord&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Fotograf er vel Ole Snekkermo. Utlånt av SNK    

   [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/2e57659574a6967d855e844166ff1e70?index=19#75]Klikk her [/url][/b] for å lese artikkel av Johannes Væren i Verdal Historielags for 1977. Utlånt av Iris Skoknes   

   Et noe kvalitetsmessig dårlig bilde fra byggingen av mastene til den 3,7 km lange taugbanen for transport av tømmer mellom Esingen og Veresvatnet mellom 1914 - 1918. De to karene fra Vera som sitter på toppen av den 18 meter høye masta var ikke "hauveik". Sikringsutstyr var det vel ikke så mye snakk om på den tid. Bildet er hentet fra en artikkel i Østersundposten i 1983.   

   fotografert av Ingvald Tronsmo i 1914.Utlånt av Iver Tronsmo   

   i Vera 1914. Fra venstre på første lasset: Johannes Tronsmo, Jørgen Sjømæling og Nils Tronsmo. På det bakerste: Iver Tronsmo, Ola Tronsmo og Ingvald Tronsmo med hunden.Utlånt av Værdalsbruket   

   på Veressjøen i 1914. Brukt til frakting av svensktømmer over sjøen fra Sørvera til Tronsmooset. Navn på personen finnes under -navn i bilde- i menyen til venstre på startsiden. Les mere om tømmertransporten over Veresvatnet i Verdal Historielag`s årbok fra 1977 og i boka om Vera kirke som ble utgitt i forbindelse med hundre-årsjubileet i 1999.Utlånt av Værdalsbruket.   

   Stasjon for taugbanen Sandnesset - Vera. Se under bilde I for andre opplysninger om taugbanen.    

   Taugbanen Kallsjøn - Veressjøen. I 1912 kjøpte Værdalsbruket en del trevirke og større skogstrekninger ved Kallsjøen i Sverige, det såkalte Huså Bruk, deriblandt den store gården Fæviken.(Eiendommene ble senere solgt). For å foredle dette virket i Norge bygde Værdalsbruket i 1913 to taugbaner for transporten. En fra Sundet i Kallsjøen opp til nedre enden av Anjansjøen hvor virket ble slept de 25 km til Sandnesset ved Esingen ved vesterenden av sjøen. Derfra transporteredes tømmeret etter en 4 km lang taugbane til Veressjøen. Drivkraften for banen var en 23 hk oljefyrt motor som fungerte bra teknisk de 4 første årene. Men så kom valutakrisen da en svensk krone var dobbelt så mye verd som en norsk og dermed ble det umulig å fortsette med denne forretningen. Taugbanens transportevne var ca 20 kbm pr arbeidstime. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Ukjent når. Bildet utlånt av Bjørg marken   

   Med kapellet bak til høyre i bildeT.Utlånt av Bjørg Marken   

   Bodde på den lille boplassen Haugen nord for Strådalen. Foreldrene hennes bodde på Tinden. Hun og mange av deres barn døde av tæring. Les mere om disse to og de andre strådalssamene i boka om Vera kirke. Bildet som antagelig er tatt i årene etter 1900 er utlånt av Birger Sisselvold.   

   Ane Nielsdatter Meråker, født 1849, er i folketellingene 1865, 1875 og 1891 registrert som bosatt i Strådalen Østre som tjenestepike. I 1900 på samme sted men da som tjener og husbestyrerinne. Hun kom, som flere i Vera, fra Meråker. Hun døde av tæring i Strådalen i 1906 etter mer enn 40 års tjeneste på plassen. Hadde det vært i dag ville hun vært kvalifisert både til Norges Vels medalje og kanskje Kongen Fortjenestemedalje. Bildet lånt av berit Ward Schei.   

   Ekteparet venter på skyss til den første høgmesse i Vera kapell den 15. august 1899. Utlånt av Odd Petter Haldorsen   

   Bildet er sannsynligvis tatt vinteren 1889-1890. Brua ble tatt av vannmengdene i Vukusjøen høsten 1893 og drev ned til Efskind. Da vannet sank, så ble brua demontert og kjørt tilbake bit for bit og bygget opp igjen. Det er temmelig sikkert at bildet ikke er fra den oppbyggingen, ut fra at brukarene da ble påstøpt 63 cm, noe som ikke er synlig på bildet. Over og litt til høyre for venstre brukar ser vi taket av Breding Vestre før gården ble flyttet ned dit den står nu, under grustaket. Den ble flyttet i 1910. Bildet dukket opp sammen med protokollen fra stiftelsen av Vuku Forbruksforening i 1877, som Historielaget fikk overrakt etter at Coop flytta til nybutikken oppi Vuku. Den som sto for byggingen av brua var Ole Andersen. Han var leilenning på gården Aust-Hellan fram til 1899 da tok han navnet Hjelde. Foruten gårdsdrift var han byggmester, møbelsnekker og forsanger i Vuku kirke. I byggekunsten var han en etterspurt brubygger. Han bygde flere bruer her i bygda samt trebrua over Straumen på Inderøy. Det var oså han som bygde Vera kapell. Utlånt med bruopplysninger av Verdal Historielag v/Kjetil Dillan. Opplysningene om brubyggeren er hentet fra boka om Vera Kirke.    

   Bilde fra Vera, ukjent når   

   To par på veg til Vera pr sykkel for å hjelpe til med slottonna. Paret til høyre er Anders og Ingeborg Vandvik. Paret til venstre er ukjente. Ukjent når.Utlånt av Liv Liberg   

   Ingv. Trondsmo med elgkalven Sambo i 1949. Kalven ble funnet på Brattåsåsen etter at mora ble skutt. Den ble foret med kumelk, men kosten ble vist for mager slik at kalven døde etter noen måneder`s pleie hos Ingvald.   

      

   Startet fra Verdalsøra og syklet til Vera. Derfra trillet vi sykkelen i 3 km forholdsvis lett terreng og med ett var vi i Sverige og veinettet der. Turen videre gikk ned til Sandvika og Verdals? 13 mil. Kjempetur ! God tur !   

   Oversiktsbilde fra Grønås 10. august 2007.Her bodde samer helt fram til først på 50-tallet. Les i Helgådalsnytt og i boka om Vera kapell om beboerne her inne og de andre strådalssamene som holdt til langs Strådøla. På [url=http://www.helgadalen.no/]internettsiden til Helgådalen [/url]om lokalhistorien finnes også en del opplysninger om noen av boplassene.   

   Fra først på nittenhundretallet. Kapellet ble bygd i 1899 så dette må være et av de første bildene som er tatt av bygningen. Utlånt av Bo Suul   

      

   Her er det kamp om plassen mellom de to planteartene. Tindveden får imidlertid snart hjelp av Planteforsk. Det er bevilget nesten en million kroner over 3 år for å bekjempe rosene på Ørin. Det spørs om det vil strekke til, for det er en enorm hær av rosenbusker Planteforsk må bekjempe. Og etter kampene på Ørin, hvor skal det neste slaget stå? Rynkerosene er overalt. Rosekrigen i England varte i 25 år.......   

   Her med ønskekvisten på leting etter vann i Vera. Bildet antas å være fra 1950-åra. Mannen var en utvandrer som kom tilbake uten noen form for rikdom. Les mere om personen i Helgådalsnytt 1994 og Verdal Historielags skrifter årgang 1980. Utlånt av Alvhild Sisselvold   

   Første bil til Vera 19. jun 1924 md skogforvalter M.P. Moen ved rattet. Utlånt av Karl Hermann djupdal#   

   Når bildet er tatt vet en ikke men det er gammelhusa som står på Tronsmoen. Kanskje fra 1930-åra.Utlånt av Karl Hermann   

      

   Lars Rist har fått en storing på Veressjøen.Utlånt av Alvhild Sisselvold   

   Og noen barn får holde i rattet på ekvipasjen sin   

   Nella var fra Rønningen i Vera. Harald var født på Tveråholman. Bostedet ligger på vestsiden av elva Tverråa, like nedenfor der hvor Lakaelva renner ut i Tveråa en par times marsj fra Storlunet. Harald, født 1900 var den eneste av barna som ble født der inne. Det fantes noen primitive bygninger etter seterdrifta da Arnt og Marie Antonsen etablerte seg der i 1894. I løpet av det første året ble det bygd stue og uthus, på det meste hadde de fem til seks kyr i fjøset. I tillegg til husdyra livnærte familien seg av rypefangst og fiske i de store fjellområdene rundt gården. Livet på Tveråholman fikk en tragisk slutt ved at Marie døde av tuberkulose i 24/6-1903, bare 34 år gammel. Det ble umulig for å Arnt å ta seg av barna alene og en etter en måtte han plassere barna hos forskjellige familier nede i bygda. Ragna var den siste som reiste da hun flyttet til Helgåsen mellomjula i 1903. Familiens tragiske skjebne brøt ned livet til Arnt og han forlot Tveråholman for godt i 1909. Han ble senere plassert på et mentalsykehus i Bergen i 1911, hvor han også døde i 1918. Vinteren 1924-1925 var ved Tømmerdrift ved Tveråholman og da ble husene satt i stand slik at de kunne brukes som innkvartering. Senere, fra 1930 og utover, brukte Egil Erbe husene som innlosjering under rypejakt i Lakadalen før Erbehytta ble bygd noen år senere. Husene på Tveråholman brant ned under mystiske omstendigheter i 1943. I dag er det kun merker etter grunnmuren som vitner om bosettingen. I tillegg reiste Helgådal Idrettslag en bauta i 7/10-1979 til minne om familien til Arnt Martinus Antonsen. Mer om dette bostedet kan leses i Helgådalsnytt 1975 om Harald Haugen og Helgådalsnytt 1979 om Tveråholman. Bildet er fra glassnegativene etter Anders Vandvik. Utlånt av Liv Liberg. Opplysningen hentet fra Bosteder i Helgådalen.    

   Arrangør Vera Bonde- og småbrukerlag. Arrangementssjef: Sverre VestvikEr det noen som kjenner noen av de ukjente på dette bildet? Navna kan også skrives inn ved å finne bildet under Etterlysinger i menyen på venstre side. Husk å klikke på "Lagre endring" til slutt. Bildet er utlånt av Gunnar Vestvik Noen navn er kjent: Sverre Vestvik (12) med alpelue. Gutten bak Sverre er musikeren Jan Erik Kongshaug (11) fra Trondheim. 3 gutter foran: Einar vestvik, Arnold Tessem fra Malm og Gunnar Vestvik. Skriv inn de ukjente nedenfor. (9) Per Ward (13) Ottar Ward    

   Det påstås at Simonsbakken var dette plassen de første som kom til Vera slo seg nedpå. Se årbok til Verdal Historielag, årgang 1978. Utlånt av Svein Væren.   

   Med heimen Nord-Vera nærmest hvor det ser ut som "kjerkstallene" er ut fra hestevognparken. Foto av Ole Snekkermo   

   Hengebru over Halgåa ovenfor Kleppen på vegen til Vera. Den ble revet når Nybrua ved kleppen sto ferdig og vegen lagt på sørsiden av elva der den er nå. Utlånt av Håvard Elnes m.p.moen    

   Eier av Væren Nordre hvor hyttene ligger var på den tid Henrik Hoel Woll som var lærer i Vera. Saufjøset til venstre i bildet. Foto av Harald Wågø.   

   De aller siste rosa solstråler skinner på fjella innenfor Vera Bildet er tatt fra Tronsmoen.   

      

   Den sommeren var det mange inndalinger som var vasslaus og mmåtte kjøre vatn til husdyra. Her er Eva Høgli i gang med å fylle opp melkespann ved den gamle bottenbrua over Tveråa.   

   De to fiskerne med langbambus er Arne Storlunet og Gunnar Valseth. Storlundammen fungerte både som bru og fløtingsdam, sistnevnte oppe på dammen. Dam/bru ble bygd i 1904-05 og var ca. 110 m lang og den hevet vannspeilet i Veresvatnet med opptil 2,10 meter. Dammen hadde 2 sluser hver på 7 m. bredde. Vegen til Vera gikk over her. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Bjørn Valseth.   

   Les mer om Vera Kapell og Vera i boka som ble utgitt i forbindelse med 100-årsjubileet i 1999. En veldig bra bok som nærmest er en bygdebok for grenda. Den er for tiden utsolgt men nytt opplag skal trykkes i år.Foto av Harald Wågø.   

   Her står Petter Pettersen som var den første som ble døpt i døpefonten i Vera kapell. Foto av Harald Wågø.   

   .Navna på tavla er de 10 gårdbrukerne i Vera som var med på dugnaden under bygginga av kapellet som ble ferdig i 1899. Sokneprest Anton Sætevik er kranspålegger. Res. kapellan. Tollefsen i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.   

   Otto Møller Hansen født i Askim i 1926. Kom fra sokneprestembete på Røros når han kom hit til bygda. Han sto hele sin tid som sokneprest på for å få bygd kapell i Vera. Året før kapellet sto ferdig, i 1898, fikk han avskjed i nåde. Les mer om kapellbyggingen og presten i boka om Vera Kirke. Hansen skal visstnok ha vært ytterst konservativ ifølge Verdalsboka om kulturlivet. Han spilte også en sentral rolle i arbeidet som fulgte etter Verdalsraset i 1893. Bildet utlånt av Lars Iver Valstad.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Grønås ligger på nordsiden av Strådøla vel en times gange fra Strådalen. Grønås var den største samiske boplassen ved Strådøla med mange hus og koier. Restene av bebyggelsen som en ser her i dag er hus som Værdalsbruket bygde i forbindelse med tømmerdrifta her inne i 1934. Året etter, på senvinteren når drifta var slutt ga Værdalsbruket tømmerstua til familien på Grønås. Det sies at da fikk mor Sigrid fikk problemer med kveldsbønna, skulle hun takke Vår herre eller M. P. Moen på Værdalsbruket for gaven. En kjenner til at det har bodd folk her fra 1830-åra, kanskje enda tidligere, og helt fram til 1954 da Sigrid som den siste på Grønås flyttet fra lapplægret ved Strådøla. Opplysninger hentet fra jubileumsboka om Vera Kirke hvor opplysningene er hentet fra. Les boka, der finnes mye interessant stoff om Strådalslappen og alle boplassen langs Strådøla. Den meste av kontakten samene hadde med omverden var med folket i Vera. Stien langs elva fra Strådalen vitner om det, selv om den begynner å utydelig den siste biten før Grønås. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-68]Klikk her [/url][/b] for bilde fra 2006 og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-5188]Klikk her [/url][/b] for bilde fra først i 1950-åra.    

   Haugen, eller Gunnhild-stuggu var boligen til Gunnilla Hansson fram til i 1930-åra en gang. Da flyttet hun til "alderdomshemmet" i Undersåker. Gunilla var kjent i bygda under kallenavnet Finn-Gunnhild. Plassen Haugen ble ryddet og hus bygd av reineier Anders Larsson omkring 1860 iflge. boka om Vera Kirke. Der kan en lese mye interessant om Haugen og Finn-Gunnhild og ellers om samer og boplasser langs Strådøla. Anbefales. Nytt opplag av boka er nå i salg. Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Terje Reitan som var ansatt på Vegvesenet under utbedringen av vegen til Vera.   

   Boplass for samer i Jämtland den dag i dag. Ligger mellom Vera og Anjan. Foto av Harald Wågø.