Utlånt av Værdalsbruket   

   Fremst Aslaug med Gudrun på fanget og Ingvald Tronsmo. Bak fra venstre: Beda Tronsmo Johan Walberg og Einar Lindseth. Det var tollstasjon på Sveet i den tid. Merket som viser det henger på veggen. Utlånt av Jorunn Overholmen    

   Fra den tid det var jord- og husdyrbruk i Vera og det var folk å treffe på hver heim. Det er vel heimene Væren søndre, Synnerenget og Bruhaug en ser på bildet. Bildet er vel tatt fra området ved Sveet. Utlånt av AS Værdalsbruket   

   Utlånt av AS Værdalsbruket.   

   Bildet er tatt ved Kapellet. Utlånt av Liv Liberg   

   Gutten på sete er Sigurd Olsen. Damen med skjura på hodet er Borghild Verlo.   

   Værdalsbruket, som har lånt ut bildet, drev med framstilling av trekull både under første og andre verdenskrig. Etter det en vet med sikkerhet har det vært miler ved Stormoen, Malsådalen, Djupdalen mot Vera og ved Helmoen. Sikkert andre steder også. Ca 1918 var det en stor mile på Trones ved sagbruket der. En kullmile er et anlegg for fremstilling av trekull. Bildet viser en utbrent mile. Hensikten med å omgjøre ved til trekull er at man fjerner det meste av vanninnholdet i veden for å oppnå høyere temperatur ved videre forbrenning. Denne milen er en sakalt" Reismile". Marken der milen skal bygges jevnes. Byggingen starter ved at det blir reist en stokk på høykant i midten av milen («kongen». Denne stokken blir gjerne slått ned i marken, og stives av, slik at den står støtt. På siden av stokken blir det laget en sjakt vertikalt, som skal fungere for opptenning av milen og som midlertidig avtrekk. Fra denne stokken legges runde trestrangler radialt ut, nesten til kanten av milen. Over disse stranglene legges kløvet ved horisontalt, slik at det blir et luftrom under milen. Veden i denne grunnkonstruksjonen trenger ikke å være tørr. Deretter starter stablingen av veden i selve milen. Veden reises på høykant med en liten helling inn mot «kongen». Nederst og nærmest kongen stables ekstra tørr granved, gjerne også med innslag av tyrived. Årsaken er at denne delen av milen skal fungere som brennkammer. Videre utover reises veden, hele tiden med helling mot midten av milen. Lengden på vedkubbene kan være fra ca. 1m til ca.2m, avhengig av størrelsen på milen. Den groveste veden legges midtveis mellom senter og kanten. Hellingen på milen er størst nærmest kanten, og ytterst er hellingen ca. 60°. Ytterst jevnes milen til med større og mindre vedkubber, slik av overflaten blir mest mulig jevn. Deretter dekkes milen med et lag granbar og gjerne lett torv, som skal fungere som en slags isolering. Til slutt dekkes til med et lag leirholdig jord. Dekklaget over milen skal i alt være ca. 20 cm. Ved bakken lages noen få kanaler inn til luftrommet under milen. Disse kanalene skal sørge for oksygentilførsel til forbrenningen. Milebrenningen startes ved at det lages et bål på toppen av milen. Den brennende veden stappes ned til bunnen av den vertikale kanalen, og antenner milen. Kullmile, i produksjon. Milen antennes i bunnen. En del av virket brenner, og varmen omdanner etterhvert resten til trekull. Store miler (som f.eks. ble brukt til fremstilling av trekull til jernverk), må passes i flere uker før kullet er ferdig, og oksygentilførselen må justeres hele tiden, så ilden blir holdt ved like, men at forbrenningen heller ikke blir for kraftig, slik at hele milen blir omgjordt til aske. Forbrenningen justeres ved regulering av oksygentilgangen i luftekanalene. Ideellt sett skal den produserende massen holde en temperatur på ca. 250 ? 300 grader Celsius, mens den blir tilført oksygen. Etter en viss tid, som er avhengig av størrelsen på milen, blir kanalene tettet. Etter at kanalene er tettet vil temperaturen i milen fremdeles øke (inntil max. 700 grader). Deretter vil milen kjøles ned og trekullet kan hentes ut. Det ferdige trekull skal etter riktig behandling inneholde fra 82% til 95% carbon (C). Dette i flge Wikipedia. Bildet utlånt av Værdalsbruket AS. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-7350&title=]Klikk her [/url][/b] for å se bilde av milen på Trones fra ca 1918.    

   Utlånt av AS Værdalsbruket.   

   Dette speiderflyet landet på Fætten vinteren 1940 på tilbaketur fra Vera på grunn av bensinmangel. Fridtjof Hagen husker at det ble skaffet mere drivstoff. Flyet, som ble ført av Bjørn Næss, var med som eskorte for fokkerflyet som hentet Aslaug Tronsmo en styggversdag når veien til Vera var stengt på grunn av snøfokk. Utlånt av Fridtjof Hagen   

   Utlånt av Alvhild Sisselvold   

   Ukjent når. Lensmann Jon Suul hilser på en dame i samedrakt, antagelig fra Grønås ved Strådøla på svensk side. Mannen på trappa er Albert Ward, far til Per i Strådalen.Utlånt av Birger Sisselvold   

   Utlånt av Gunnar Liff   

   i Vera 1939. Dammen ble bygd i 1912 og i 5 år foregikk hogst av grov fjellgran i området. Virket ble nedfløtt i Orvinbekken til Veresvatnet. Når damvatnet ble sluppet grov bekken nye og flere leier i grusbankene ved vatnet og det forårsaket problemer med fløtingen. Kilde: Værdalsbrukets HistorieUtlånt av Værdalsbruket   

   Dammen ble bygd i 1912. Karene er fra venstre: Ole Rønning, Albert Ward, Ole Sisselvold og en Ward som en ikke vet fornavnet på. Utlånt av Birger Sisselvold   

   Brua over Helgåa nedenfor Brattåsen på vegen til Vera. Brua ble revet når stålbrua ved Grythullet ovenfor Kleppen sto ferdig. Utlånt av Joar Balgård   

   Fem karer som kan å behandle ljåen. Her under slåttonn i Vera, antagelig i 1930-åra. Slåttekarene er Olav, Oddvar, Aasmund, Jørgen og Sigvald. Alle med etternavnet Sjømæling. Utlånt av Eldbjørg Wæren   

   Samling i Vera ca 1935? Navna finnes i Navn i Bilde.Utlånt av Halvard Stornes    

   Sangkoret fra Ulvilla og Vuku på sangbesøk i Vera.Foto Anders Vandvik. Utlånt av Liv Liberg   

   med stor tømmerstokk fra en drift i Vera. Når er ukjent.Utlånt av Værdalsbruket   

   Kombinert bru og fløtingsdam. Utlånt av Værdalsbruket   

   Ukjent når. Utlånt av Birger Sissevold   

   Gammelt og noe uskarpt bilde fra Vera av høykjøring på slede. Bildet er fra Strådalen i følge Iver Tronsmo. Kjører er Peder Ward og hun på lasset er Ingeborg Ward. Utlånt av Birger Sisselvold   

   Fotografen Anders Vandvik til høyre. Den andre er Magne Storlunet (med forbehold)Utlånt av Liv Liberg   

   Bildet er fra Sisselvollen først på 30-tallet. Den unge kjøreren til venstre er Karl Olsen Sisselvold, videre mot høyre Peder Sisselvold, Ragnhild Sisselvold og Maria Sisselvold sitter oppe på vogna. Stående ved siden av vognen til høyre er Elfrida Sisselvold.Fotograf Anders Vandvik   

   Bru og fløtingsdam ble bygd i 1904-05 og var ca 110 m lang og den hevet vannspeilet i Veresvatnet med opptil 2,10m. Dammen hadde 2 sluser hver på 7 m. bredde. Vegen til Vera gikk over her.Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   Kjenner ikke navn på noen her men bildet skal være tatt ved på Solhaug i Volhaugen der hvor det var behandlingssted for tuberkuløse. Dama i midten med skaut,briller og lyst hvit stakk ligner sterkt på Ingeborg Fergeberg i fra Vera. Utlånt av Atle Skavhaug   

   Bildet mener en er fra sørsiden av Veresvatnet. Han til høyre er Gustad Væren Olsen eller Gustav Orsa, navnet som ble bruk i dagligtalen.Utlånt av Alvhild Sisselvold   

   Birger Sisselvold i full gang med å få inn høyet på Sisselvollen. Utlånt av Alvhild Sisselvold   

   Birere vinterldet er fra ca 1935. Kjøring av varer over fjellet mellom Sandvika og Vera. Kjøreren fremst skal være Johannes Tronsmo. Nr. 2 er trolig Petter Pettersen fra Nord-Vera.. Bakerst, Albert Ward. Utlånt av Alvhild Sisselvold   

   Bygningen i midten er kapellet.Utlånt av Eldbjørg Wæren   

   Om bildet er fra Leksdalsvatnet eller Veresvatnet er ukjent. Det samme er personene på bilde. I Vera var innretningen i bruk når svensktømmeret som kom med taugbanen fra Kallsjøen skulle trekkes over Veresvatnet fra Sør-Vera til Tronsmoen for fløting i Helgåa. I Leksdalsvatnet ble fløtingstømmer fra Lundselva trukket til Figga for videre fløting. Utlånt av Gunnar Storhaug Spellflåte i bruk   

   Hvem folka er vet en ikke men han med sykkelen ligner svært på Johannes Væren. Utlånt av Birger Sisselvold.   

   Ukjent når, hvor og hvem, men det er en stemning av gammeltida i skogen på dette bildet. Utlånt av Alvhild Sisselvold.   

   Bildet er fra høstjakta i 1934. Personene er fra venstre advokat Farem, 2. Torbjørg Storlunet, Ola Olsen, Torleif Hoff og Olaf Storlunet. Den siste ukjent. Veresbyggene ordnet vel med hestetransport for de store herrer som drev jakt her inne. Navna er hentet fra Helgådalens bygdehistorie. Utlånt av Alvhild Sisselvold   

   Uklart når, men sannsynligvis en gang i 1930-åra. Kanskje finnes det noen som kan tidfeste og kjenne navna på noen av personene.Bildet er fra Anders Vandviks glassplatenegtiver. Utlånt av Liv Liberg   

   Fra glassplatenegativene til Anders Vandvik. Utlånt av Liv Liberg   

   Den bakerste damen er Ingeborg Vandvik som var gift med fotografen Anders Vandvik. Den andre damen er vel Ingeborg Ward fra Rønningen. Han var fast lærer i kretsen ca 1928 - 1935. Med forbehold om at det er riktig så er det vel Strådalen i bakgrunnen.Utlånt av Liv Liberg   

   Fotograf Anders Vandvik   

   i Vera 1932.Utlånt av Iver Tronsmo   

   Foto av Anders Vandvik som var lærer i Vera på den tid. I en avisartikkel framgår det at på den tid var det 111 innbyggere i Vera. Akkurat det samme som i Sul samme år. Av innbyggerne var det ca. 30 barn. Nå er det vel en 10-12 fastboende i Vera. Utlånt av Liv Liberg.   

   Bildet er tatt ved en grenserøys nord for Vera under skogtaksering i 1931. Fra venstre Ole Sagvold, Olav Molberg og Harald Haugen. Sistnevnte er født på Tveråholman i den tid det var bosetting der. Les mere om denne personen og om Tveråholman i Helgådalsnytt 1975 og 1979.Utlånt av Helgådalsnytt   

   Svensk-Norsk messe i Vera 1934.   

   Fotograf Anders Vandvik   

   Auretjønndammen i Vera ble bygd i 1890 samtidig som vassdraget ble rensket til fløting. I 1930 ble det ny hogst i Seterdalen og Auretjønnområdet. Den gamle dammen var da tæret av tidens tann og den måtte ombygges, nå som lukedam. Hogsten foregikk i 3 år og etter det har vel dammen ikke vært i bruk. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   Tidfesting ut fra ca årsmodell på den parkerte bilen.Utlånt av Alvhild Sisselvold   

   Når og hvem som står på tunet er ukjent.Utlånt av Arve Haldorsen   

   Glassnegativ etter Anders Vandvik. Utlånt av Liv Liberg   

   Anders Vandvik og Jon Sisselvold til angrep på en stor fjellbjørk. Glassnegativ etter Anders Vandvik. Utlånt av Liv Liberg.   

   Jon Sisselvold og Ingvald Tronsmo tar en dram og lytter på en tutgrammafon i Vera trolig en gang omkring 1930. Eier av grammofonen var trolig Ingvald Tronsmo, han var eier av en slik. Bildet er desverre av noe dårlig kvalitet.Utlånt av Birger Sisselvold   

   Jakob Andersson her fotografert i Svensk-Strådalen (like ved grensa) gammel og fattig. (damen er ukjent) En trist skjebne for en en lapp som hadde levd med rein og fjell i mange år. Eksakt når han gikk til de evige jaktmarker er ukjent. Han kom til grensefjellene ved Liom oppunder Sandfjellet like før århundreskifte 18-1900. Iflge. folketradisjonene hadde han flere tusen rein. På grunn av at unionsoppløsningen innskrenket beiteområdene og år med stor rovdyrplage, måtte han til slutt gi opp reindrifta. Han og kona Brita hadde tre barn hvorav ei som hette Sigrid. Hun ble gift med Torkil Persson og paret flyttet til Grønås i 1923 hvor de levde et strevsom liv. Etter at tømmerdrifta var slutt i 1935 fikk de overta tømmerstua der av Værdalsbruket. Paret døde i 1940-åra. Les mere om lappene i Strådalen i boka om Vera kirke hvor disse opplysningen er hentet fra. Utlånt av Eldbjørg Wæren