I år er det helt spesielt med Rødkløver på begge sider langs Jämtlandsvegen på strekningen Sandvika-Sta. Enkelte strekninger iblandet Prestekrager. Særlig før Skalstugan der Kong Karl Johans veg tar av vegen er det som et rødt teppe på østersiden av vegkrysset. Vakkert og spesielt. Bildet er tatt innenfor Skalstugan.   

   Bildet er fra Innherreds Folkeblad 28.mars 1952. Avisa hadde en serie med vanlige arbeidsfolk som gikk under tittelen "Den Daglige Dont".    

   Et noe uskarpt avisbilde er hentet fra Innherreds Folkeblad 12. september 1952. Vegvesenet står for arbeidet. Bygningen bak i bildet er Vuku Meieri.    

   Aldri har det vel vært så mange eksemplarer av denne sjeldne blomsten som i år. Den som vil se den må "raska på" for været gjør at blomstringstiden er kort. Den finnes på vegkanten i nedoverbakken øst for Haldåsen på FV6908, tidligere FV166.   

   Bildet er fra Innherreds Folkeblad 6. august 1952. Avisa hadde en serie med arbeidsfolk som gikk under tittelen "Den Daglige Dont".   

   Bygget ble senere kjøpt av Arbeiderpartiet og restaurert. Foto av Harald Wågø.   

   I en artikkel i Innherreds Folkeblad i 1951, omtales dette bildet etter Henning Anderson. Bildet er 110 år gammelt i dag, 2018. I teksten under bildet står følgende: Dette bildet som viser da ungdommene på Verdalsøra i 1908 lekte "automobilens inntog" er tatt utenfor Sneve-gården. Denne gården er nå revet. Den lå ved Henning Anderson`s gård, så gata var svært smal i denne svingen før. De to hiterste syklister på bildet er Hans Wisth (fremst) og Peder K. Valseth. På selve kjøredoningen sitter nåværende veioppsynsmann Ystgård og J Espvik som hornblåser. Videre refereres fra artikkelen at ungdommer på Øra fant på å lage en slags demonstrasjon på at bilen som snart kom til distriktet var ufarlig. De eldre var skeptiske til dette nye framkomstmiddelet som gjorde veien utrygge og skremte hønene bort fra gårdene. Slik som bildet viser laget ungdommene en selvgjort "bil" av en kariol og en hjulgang fra en langvogn. De syklet med den på slep etter ørgatan mens en mann satt på doningen og blåste i et horn. Dette til megen moro for "Ørens indvånere". En hadde i de dager oftest ingen annen more enn den en laget selv. Videre, den første ordentlige bil her i distriktet ble anskaffet av gullsmed Svebak på Levanger. Her i bygda kjøpte Marius Landfald og tre andre en bil i lag. Den gikk under navnet "Den Røde Fare" og var vel en av de første bilene som trafikkerte veiene her i Verdal.   

   Øverst midt i bildet ser en deponiet på avfallsplassen I Skjørdalsskaret. Før var det en dal her som gikk innover mot Ravloa. Nå er det et fjell med avfall som nessbyggen kommer til å få føling med i mange mange år. Blant annet igjenfylte "oljesjøer" fra oljeutskillere/ sandfang fra bensinstasjoner og lignende. Slike "sjøer" har vært anlagt på ulike steder i fyllingen. En skulle tro at slikt avfall burde bli behandlet som spesialavfall og tømt på slikt mottak. Det skal bli interessant å følge med om yngelen i Skjørdalsbekken får levelige vilkår. Bekken går gjennom deponiområdet. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-8047]Klikk her [/url][/b] for bilde av en slik "oljesjø".   

   John Fikse var den første som satte i gang bilrute på privat basis i Verdal. Rutestrekningen var Verdal - Sandvika. I første omgang tok Fikse sikte på å trafikkere strekningen hver onsdag og lørdag. Billettprisen var 20 ør pr. kilometer. Bilen var en 5-seters Overland. Verdalingene var ikke modne for dette framskrittet og ruten gikk med underskudd, men det bedret seg etter hvert. Da John Fikse sluttet seg til Fylkesbilene i 1920 brakte han med seg to nye femseters Dodge og fortsatte der som sjåfør i det nye selskapet. Bildet utlånt av Oddmund Stensmo.   

      

   Flyttet fra Vaterholmen til Museet i desember 1976. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ffef4eec9ca32bcf89ae6cf47674d39a?index=16#46]Klikk her [/url][/b] for å lese meer om plassen og folket i Verdal Historielags årbok av 1987.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   "Olavsbilæte" ble spilt i to år, 1958 og 1959. da ble dette spelet omarbeidet og utvidet av Olav Gullvåg og fikk da navnet "Spelet om Heilag Olav". Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø   

   Regissør, med ryggen til, er Amund Rydland. Damen er Bjørg Figenschou i rollen som prinsesse Astrid. Hvis han til venstre spiller kongen så er det Finn Kvalem. Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Mona Jacobsen som Rannveig Trondsdatter. Denne rollen har vært personifisert i Spelet kun fire ganger. Foto av Harald Wågø. test   

   Foto av Harald Wågø.   

   Johannes Kalseth til hest, trolig i rollen som Finn Arneson. Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Tilhører familiegruppen trebukker. Larvene finnes oftest i liggende stokker, de kan bore seg helt inn i kjerneveden. Arten kan utnytte samme stokk i mange år. Larveutviklingen tar trolig tre år. Voksne biller finnes gjerne på blomster i juni-juli. Dette i følge Wikipedia.   

   Dette må da vel være den første bilvaskemaskin på Øra. Den ble montert i Mobilstasjonen til Gustav Eklo. Bildet viser vidunderet i aksjon og i følge bildeteksten hadde den til og med underspyling. Klipp fra Innherredsbladet 2. september 1952.    

   Ektremt lite vannføring og høy vanntemperatur har vel gjort sitt til at den fine ørreten samler seg på dypeste sted i kulpen. Vannet er vel mest kjølig der.   

   Skogskoia som Gustav Olen Væren og kona overvintret i. I dag er bare hustomta synlig. Karen på ruinene er Harry Sandnes.    

   Likte tydeligvis ikke å bli forstyrret og satte full fart oppover høler og stryk. Artig skue.    

   Bygd i 1933 og tatt i bruk samme år 15. november. Bygd på "Henrikstutomta" og kostet den nette sum av kr 15515,-. Bilde etter Olga Anderson.   

   Brygga sto nord for den siste brygga, Rostadbrygga, ved Moparken. Avisklipp fra Innherredsbladet i 1952.   

   Blomsteren er fin men la deg ikke lure. I følge Wikipedia er den er giftig og kan virke lammende ved store inntak eller ved store doser. Ved alt for store inntak kan dette føre til fataliteter, hva nå enn dette er?.    

   Nøkkrosen blomstrer som aldri før på Høysjøen i år. Bildet viser en del av forekomsten i bukta nedenfor Vangstadvollen. Ordet vakkert passer her.   

   Beveren er i gang bygging av demning på nesten tørrlagt elv et stykke nedenfor Grønås. Et optimistisk prosjekt vil en tro, for Strådøla vil vel reise med hele sulamitten ved første kraftige regnvær.    

   Varmsommeren 2018 med nesten ingen nedbør gav minimalt med vassføring i elva og på det tidspunkt bildet ble tatt var den på det minste med ca. 2,5 m3 i sekundet. Dette fordelt på 1,8 m3 i Helgåa ved Grunnfossen og 0,7 m3 i Inna ved Dillfossen. Middelvannføringen i elva ved utløpet er på ca. 56,5 m3 pr. sek. På grunn av den den lave vannstanden ble det stopp i laksefisket. Fiskekulpene ble overtatt av badende barn og ungdommer. I følge Wikipedia er elva 20,73 km lang (Ørin - samløpet Inna/Helgåa ved Holmen). Medregnet tilløpselvene Helgåa/Strådøla er lengden 93,99 km. og har et nedbørfelt på 1 467,57 km².   

   Her klargjøres for selve slepet ut til feltet.   

      

   Slepebåter bukserer lekteren ut fra havna på Ørin 28. juli 2018 Leveres som vanlig til rett kvalitet og til rett tid fra Kværner Verdal. Bildet er tatt fra Hallbakkan.   

      

      

   Bygningene er i dag revet og er parkeringsplass for Framgården. Av flere som har drevet virksomhet her kan nevnes Ole Selnes og Eik & Hausken. Begge i bransjen traktorer og landbruksmaskiner. Bildet utlånt av Øivind Holand. [b][url=http://verdalsbilder.no/KindexBig.php?bid=2495]Klikk her [/url][/b] for bilde av førstnevnte bedrift.    

   Hadde det vært 4 måneder fram i tid kunne Arve ha solgt toppen som juletre?   

   Bildet er trolig fra 1970-åra da det enda var lovlig å parkere på Minsaas Plass. Det var en tid det var vanlig med lørdagsspilling av musikkorpsene i kommunen. Hvis noen kan tidfeste bildet nærmere ring, 472 97311. Foto Henning Anderson. Utlånt av SNK.   

   den varme sommeren har gitt mer blomstring av alle slag. Og skråningen ved boligene i Grunnenget i Vuku viser det. Geitrama og andre sorter stortrives her.   

   utlånt av Verdal Kommune.   

   Lang historie om denne eiendommen som det kan leses om i bok "Heimer og Folk på Verdalsøra" av Solveig Ness. Ved siste restaurering ble gården ombygd til boliger. Mangeårig kolonialforretning før det. Bildet som er utlånt av Verdal Kommune er trolig tatt ca.1986. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-7171]Klikk her [/url][/b] for bilde fra ca 1920.   

   Eller Eker som er navnet. Gården er trolig fra ca 1850. Her har det vært drevet landhandel, pensjonat, hotell, bank, klesbutikk og etter siste ombygging, boliger. Les mer om eiendommen i boka "Heimer og Folk på Øra" av Solveig Ness.   

   Se forrige bilde av gammelhusa. Bildet utlånt av Verdal Kommune.   

   Eiendommen som består av to hus ligger bortenfor krysset med Veita. Det nærmeste huset måtte rives på grunn av at det var "oppråtna" Nytt ble oppført. Det borterste ble restaurert. Bildet utlånt av Verdal Kommune.