I Strandheim hadde Gjerløv Høyer-Hansen manufakturforretning og Edvin Elstad i kolonial. Bilde etter Olga Anderson.   

   De to damene er søstrene Karin Anderson og Ellinor Anderson Solheim. Bilde etter Olga Anderson   

   Strådalsgårdene med "melis" på Steukern og nabofjella.   

   Les om tollstasjonen og tollerne i Helgådalsnytt årgang 1976, 1980 og 2006.   

   Gruva var den største og den første som ble åpnet i feltet. Bildet viser den ene synken av to. Den på bildet som ligg helt ved Dyråa var den som arbeiderne brukte for å komme seg opp og ned etter stiger mellom avsatser nedover til ca 35 . Gruven ut fra synken skal være ca 70 m lang ned til ca 60 m dybde. I den andre synken ble malmen heist opp med. muskelkraft i tønner som var minimum 50 kg. Driften var plaget av vanninnsig og særlig når elva var flomstor bød det på problemer med lensing som foregikk med håndpumper. Belysningen til arbeiderne var tranlykter som gruveeierne skaffet men trana måtte arbeiderne kjøpe sjøl. Litt av et slit for ca. kr 1,50 om dag. Når en vet hvor dyp synkene på gruveområdet så skulle alle vært inngjerdet for å unngå en tragedie for dyr og mennesker. Det kan leses mere om denne gruvedriften og malmsmeltingen ved Skjækerfossen i Håvard Elnes sin artikkel i Jubileumsutgaven av Helgådalsnytt av 2011. Opplysningene er hentet derfra.    

   Bildet viser en del av utsortert stein som er heist opp fra gruva med håndmakt. Steinen som inneholdt malm ble kjørt til Skjækerfossen for smelting i to smeltehytter. Hvor mange tønner md stein som ligg i området er vanskelig å tippe men når hver tønne kanskje veide mellom 50 og 100 kilo så var det i allefall et ulidelig slit.   

   Gruven ligg på nordsiden av elva rett overfor Jensens gruve. Den var ca. 30 m lang med åpning mot Dyråa. Besto av to synker i skjæringen. Navnet på gruva er etter fruen til en Anton Sophus Bachke, en norsk bergmann.   

   Sliperns Gruve, oppkalt etter gruvebestyreren, Rasmus Slipern. Denne gruva hadde også to synker hvor hovedsynken er ca. 30 m dyp. Gruve antagelig drevet som dagbrudd. Gruva var en de tre hovedgruvene i tillegg Jensens Gruve og Barbara Bachkes gruve. Foruten disse tre var det minst fire til, nærmest som prøvedrift å regne.    

   Bygningent sto på kolle på nordsiden av Dyråa mellom Jensengruva og Sliperngruva med utsikt mot Jensengruva. I dag er tomta og området gjenvokst av skog og det er bare restene av fundamentene å se-   

   Dette er resten av fløtingsdammen som ble bygd i 1908-1909. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1744]Klikk her [/url][/b] for å se og lese om dammen.   

   Bildet er vel tatt i forbindelse med en begravelse når flagget er på halv stang. Utlånt av Elin Ward.   

   Mangeårig medarbeider ved P. Thomsens Bakeri på Øra. Her på rekkverket ved inngangen til brødbutikken. Hvor mange "thomsenkringla" denne dama pakket gjennom hadde vites ikke men hadde alle vært samlet i en haug så hadde den vært stor. Denne kringla va viden kjent. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_avisklipp_en.php?s_keyword=thom&Id=802]Klikk her [/url][/b] for å lese om kringla.   

   Miiltært arrangement. Trillebårkjøring med bind for øynene. Kanskje en ide å bruke Rinnleiret til for ordfører Svarva og hans lakeier. Den nærmeste "trillbårkjørarn" er vel en verdaling på rømmen heim for å komme unna levangsbygging. De som "kjøre i dong" og kjører over alt og alle hører vel sikkert til på vestsiden av Rinnelva. Utlånt av SNK.    

   Flyfoto av Øra sentrum tatt av et firma Harstad. Tidfesting er en usikker på. Drivhusa til Olsens Gartneri er bygd og de sto ferdig ca. 1948. Samvirkelagets varehus, eller Magasinet om en vil, er ikke påbegynt. Ut fra at det sto ferdig i 1956 må bildet være fra først i 1950-åra. Brygga nedenfor Husumgården ser ut til å være inntakt. Utlånt av Berit Ward Schei.    

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Den høgste toppen er Helloporten. Ned klokka 8 skimtes Vinne kirke.    

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Det bygges boliger og forretningsbygg, men det trengs vel og flere parkeringsplasser? Bildet er tatt i september 2016.   

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Går vi hundre år bakover i tid var imidlertid det industrielle sentrum i Verdal ved Grunnfossen i Ulvilla. I fossen sto ett møllebruk og en sag. Mens det langs Ulvillelva sto en sag og mange bekkekverner. Det ble også bygd et kraftverk i Ulvilla og det stod ferdig i 1914. Elvene i Verdalsdalføret ble i mange hundre år benyttet til tømmerfløting. Bildet er tatt i juli 2016.   

      

   Aktuelt igjen da Øras vel er revitalisert som det heter. Bilde etter Olga Anderson.   

      

      

   Den lå i Nervikgården der det i dag er herrefrisør. Som en ser har fjernsynet gjort sitt inntog, men det var vel et fåtall av husholdningene som hadde råd til slik "luksus". Bildekvaliteten var vel bare så som så med mye snø på skjermen. Vaskemaskiner og grammofonplater var også salgsobjekter på butikken. Utlånt av Gunhild Kulstadvik Hilseth.   

   Utstillingen viser kjente saker for en som har levd en stund. Kurer reiseradioer, radiokabinetter fra Tandberg, platespillere og lydbåndopptakere. Plateskifter hvor en kunne legge på 10 45-plater var liksom susen. En slik en står utstilt. Eller så kan en bakerst se en TV. Utlånt av Gunhild Hilseth.   

   Gunhild Kulstadvik var damens navn den gang. Senere gift Hilseth. Bildet er vel fra 1957 for 45-platene har ikke kommet for fullt enda. Det vel 78-plater i hyllene. Mange av de som ble konfirmert av Anton Sætevik og i dag er pensjonister var vel innom henne og kjøpte 45-plater av Elvis, Cliff, Jerry Lee og andre. Disse årene var vel gammelrockens gullalder. Utlånt av Gunhild Hilseth.    

   Denne dammen har navnet Lundammen og ligger mellom Tosteigan og almenningsgrensen. Ble bygd i 1871 iflge. Verdalbrukets Historie. I alt var det 6 dammer i Malsådalen. Siste år med fløting i Helgå og dens bivassdrag var 1964. Mens i Inna ble det slutt i 1956. Da overtok lastebilen.   

   Utlånt av Gunhild Hilseth.   

   Den som kjenner karen bes kontakte Verdalsbilder. Bilde etter Olga Anderson.   

   Bilde etter Sturla Rindsem.   

   En del av tapetseringen ved innkjørselen til Øra for et arr. i Trønderhallen på Levanger. Hvem som er ansvarlig for denne plakatklistringen her og i sentrum er ukjent, men det ligner på at den ansvarlige kan ha en eller annen diagnose. Dette er ikke informasjon men rett og slett forsøpling. Hvis jeg ikke husker feil var det en tilsvarende tilfelle for et arr. på samme sted for noen år siden. Da det ble reagert og plakatene måtte ned. Nei, hold forsøplingen for Trønderhallen på sørsiden av Rinnelva. Vi har mer enn nok med Innherred Renovasjon`s anlegg i Skjørdalen som har forurenset Nessgrenda med stank i over 20 år og som i tillegg har tatt livet av yngel og småfisk i Skjørdalsbekken i flere år. Og når i tillegg en håndballtrener fra Levanger står foran politikerne her i kommunen og skryter av IR, og tillegg vil bestemme at Verdal`n skal innføre hytterenovasjon for at selskapet skal få enda større overskudd så må han tro at han er noe til kar. Det er mulig det er gull for selskapet men glansbildet har en bakside forandre.   

   x   

   Skiutstyret og bekledning for skiturer var annerledes på den tid, særlig for damene som var kledd i skjørt eller kjole og hatt.. Navna på damene er ukjent. Utlånt av Birger Meinhardt.   

   Utlånt av Birger Minhardt.   

   Hvem kjøreren er vites ikke. Antagelig er han fra en av Fagerli- eller Åsangårdene. Legg merke til av hesten har truger. Utlånt av Birger Meinhardt.    

   Her er Helgåas begynnelse fra Veresvatnet. I bakgrunnen svenskfjella Mannshaugan med bl.a. Steukern og Sukkertoppen.   

   Bilde etter Olga Anderson   

   Tohjulstraktorer foran Arbeidernes Musikkorps. Fotograf Henning Anderson på trappa til butikken sin. Av musikernne kjenner en igjen Ottar berg og Johan Solberg. Bilde etter Olga Anderson.   

   Her på Riksveg 50 forbi fotoforretningen til Henning Anderson. En gråtass fra Eikmaskin i Stavanger i front. Bilde etter Olga Anderson.   

   Det året ble nyvegen forbi Høgberga bygd. Bildet er trolig fra den tid. Utlånt av Gunhild Hilseth   

   Bilen til fotografen Hennning Anderson smyger seg fra bak isflakene på riksveg 72. Bilde etter Olga Anderson.    

   Imponerende byggverk av spindelvev. En ekspert skriver: - Tyngdekraften hjelper edderkoppene til å forankre festetrådene som er utgangspunktet for nettet, sier Kjetil Åkra. Vanligvis pleier hjulspinnere å lage en ankertråd og så la den bli tatt med vinden til den hekter seg fast i en busk eller et tre. Når edderkoppen så spinner nettet ut fra ankertråden er det en kom-plisert prosess. Edderkoppen lager blant annet flere typer tråder som plasseres på bestemte steder i nettet. - Gravitasjon er også viktig for at edderkoppene skal orientere seg og vite hvor de ulike komponentene av nettet er. Edderkopper har ikke balanseorgan som vi mennesker har i det indre øret. De kjenner sin egen kroppsposisjon og orienterer seg ved hjelp av en masse små og vibrasjonsfølsomme hår på beina. I tillegg hjelper andre faktorer som lys, og hvilken retning det kommer fra, edderkoppen med å skjelne mellom opp og ned. Edderkopper holder seg fast til nettet ved hjelp av tre små klør ytterst på hvert bein. Disse klørne virker som små kroker med liten kontakt-flate mot nettet. Dermed kan edderkoppen bevege seg i nettet uten å sitte fast selv.    

   Her er det mange meter med vev på grantrærne. En ekspert skriver følgende om måten slik spindelvev lages: Tyngdekraften hjelper edderkoppene til å forankre festetrådene som er utgangspunktet for nettet, sier Kjetil Åkra. Vanligvis pleier hjulspinnere å lage en ankertråd og så la den bli tatt med vinden til den hekter seg fast i en busk eller et tre. Når edderkoppen så spinner nettet ut fra ankertråden er det en kom-plisert prosess. Edderkoppen lager blant annet flere typer tråder som plasseres på bestemte steder i nettet. - Gravitasjon er også viktig for at edderkoppene skal orientere seg og vite hvor de ulike komponentene av nettet er. Edderkopper har ikke balanseorgan som vi mennesker har i det indre øret. De kjenner sin egen kroppsposisjon og orienterer seg ved hjelp av en masse små og vibrasjonsfølsomme hår på beina. I tillegg hjelper andre faktorer som lys, og hvilken retning det kommer fra, edderkoppen med å skjelne mellom opp og ned. Edderkopper holder seg fast til nettet ved hjelp av tre små klør ytterst på hvert bein. Disse klørne virker som små kroker med liten kontakt-flate mot nettet. Dermed kan edderkoppen bevege seg i nettet uten å sitte fast selv.    

   Her finkledde herrer som kjører to-hjustraktorer etter gamle RV 50 ved Eldstadgården. Bilde etter Olga Anderson. NAF-kontor, turistkontor og bensinpumpe hos Henning Anderson. Bildet etter Olga Anderson   

   Usikker på eksakt årstall. En ting er i allefall sikkert, det har skjedd en utvikling både på plogstørrelsen og traktorutstyret på ca 60 år. Bilde etter Olga Anderson   

   Prost Sætevik til venstre. Bilde etter Olga Andersson.   

   Eller Jo Persa, som var det daglige navnet, bodde på Heggøya ved Strådøla like øst for grensen sammen med Lisa Andersdatter fra Skalstufjellet. I dag er alt borte av livsverket deres. Naturen har tatt området tilbake. Jo ble født i under uvær på fjellet mellom Rensjøen og Åbo 29. februar 1848 . Lisa døde i 1920 av tæring og Jo i 1925. Du kan lese mer om paret og deres liv i boka om Vera Kirke. Bildet utlånt av Svein Væren.   

      

   Bakeriet slik det var før. Thomsenkringla var et begrep blant folk på den tid. Utlånt av Einar Storhaug.   

   Bildet lånt ut av Annbjørg Tiller.   

   Utlånt av Einar Storhaugxxyyzzåå ----   

   Fra oppmarsjen på idrettsplassen på Ørmelen. Bilde etter Olga Anderson   

      

      

   Antagelig i forbindelse med de russiske krigsfangene frigivelse. Mener det er flere av de på bildet. Bilde etter Olga Anderson   

   Damen er ukjent. Bilde etter Olga Anderson   

   Utlånt av Jan Salberg    

   Utlånt av Jan Salberg   

   Utlånt av Jan Salberg.   

   Slagordet til de "VÆRDALSKE VIKINGER" som var med i Ta Sjansen i Holmenkollen. Det ble ingen seier, men en trøstepremie på 1000 kroner måtte da vel gi så mye mjød i bollen at de kunne drikke seg utørst. Utlånt av Roar Værnes   

      

   Bildet er tatt i forbindelse med duoens opptreden i Amfiet etter seieren i Grand Prix. Utlånt av Roar Værnes   

      

   Bildet er tatt litt ovenfor Sandvika. Med Skarfjellet i bakgrunnen. Dårligere brøyting på den tida. Damen på bildet mener en må være Karin Anderson. Utlånt av Olga Anderson.   

   Her på Tømmersjøen.   

   Var sammen med broren Iver i sin tid eiere av gården Mæhlen på platået på sørsiden av Helgåa ved Ørtugen. Foreldre Martin og Ingeborg Anna Hansen Elnes iflge. boka Norges Bebyggelse. Martin var gift med Hanna fra Overmoen. Han var født 1887 og døde i 1970. Utlånt av Iris Skoknes.   

   Gift med en Martin Mæhlen som sammen med broren Iver var eiere av gården Mæhlen på platået på sørsiden av Helgåen ved Ørtugen. Hanna var født på Overmoen i 1887 og døde i 1983. Utlånt av Ella Aune.   

   Først i juli var det liten vassføring i Storfossen nedenfor Lyngsvollen.   

   Bildet er vel trolig tatt fra området ved Mo. Gårdene til venstre over rasmelen er Jermstad og Skei. Til høyre Øver-Fåra. Bildet er vel tatt før det kom fart i oppdyrkingen innover Raset. Bilde etter Olga Anderson.   

   Dyrkajorda på gården eies i dag av Julnesset. Ukjent når bildet er tatt.   

   Daggammel, men ute på svømmetur på egenhånd med sine lange stankelben.   

   Utlånt av SNK.   

      

   Stedet ligger på et platå vest for Ottermoen og Brattåsen, sør for Vindkleppen og Fagerlifjellet. De første husmenn her etablerte seg på slutten av 1700-tallet. Rudolf Langdal døde i 1980 som den siste fastboende på Ottermoplassen. Opplysninger fra Helgådalens bildearkiv. Utlånt av Svein Væren   

   Magne Årstadvold er temmelig sikker på at bildet er fra John O. Wohlen og Inger-Anna Nilsdatter Garnes sitt bryllup på Garnes den 17. juni 1904. Utlånt av Dagfinn Dahl.   

   Nå er det snart året siden kommune ble varslet om at beleggsteinen på stien ned til handicapplassen ble skadet av vind under høg vannstand. Verdal kommune som leier arealet og som i sin tid sto for bygging av anlegget har ikke løftet en finger for å få det orden igjen. Som verdaling blir en flau over at det skal se slik utrivelig ut. Går det 5 år med planlegging her, slik det tok å få opprustet anlegget ved Olavskilden så er det vel håp at det blir ferdig ca. 2020. Og da er det vel ufremkommelig og igjengrodd. Utedoen ser ut som et frauhus innvendig. En skal "bætterde vårrå trøngan" hvis en skal "hal å hengneppå rauva" slik det ser ut. Fy flate. Når det ikke finnes tiltak for å få anlegget opprustet så er det mye bedre å fjerne alt sammen og la naturen få området tilbake.   

   Her peler frivillige for å klargjøre havna til Venedig som var en kafè på Stekkesiden av elva som ble brukt under Øras dag i slutten av 1950-åra. Båter gikk i skytteltrafikk fra Folkeparken. Sverre Vestvik, i sentrum av bildet, var vel den som sto i spissen for Øras Dag. Bilde etter Olga Anderson   

   Nyvegbakken i bakgrunnen. Her valses grusen ned og det gjøres klart for asfaltering. Bilde etter Olga Anderson   

   Finnvola og Innsvatnet skimtes i det fjerne.   

   Under Barnas Dag ble denne doningen brukt under opptoget. Her kjøres nedover Nordgata ved Samvirkelagets Hjørnegård. Hav italienerne i minibussen gjør her vites ikke. Bilde etter Olga Anderson   

   Etter at disse to damene vant Melodi Grand Prix opptrådte de i Amfiet på Stiklestad. Inntreden på scenen skjedde ved at de ble plassert i Mjødbollen til Olavs Menn som bar de inn på scenen. Utlånt av Roar Værnes.   

   Er det noen som vet i hvilke anledninger Øras vel benyttet denne. Den har ikke hulrom i "kroppen" men en fjær av tre for feste papir som er rullet rundt stikka. Dette eksemplaret ble funnet av Tore Høyem under rydding i et uthus.   

      

   En er usikker men det er muligens russiske krigsfanger på bildet og da er det vel tatt på våren 1945. Den som kjenner noen på bildet og vet hvor det er tatt, bes ta kontakt på tel 472 97311.   

   Bilde etter Olga Anderson   

   her i sklia like før de når vatnet under ta sjansen i Holmenkollen. Det ble ingen seier for Mjødbollen som gikk rundt like etter at den nådde vannet. Men de fikk en trøstepremie på kr 1000,-. Bilde utlånt av Roar Værnes.   

   som nesten var flyvedyktig.    

   Holmen Gård er en herskapelig storgård fra 1840-årene og er hovedsete for AS Værdalsbruket. Nicolai Jenssen kjøpte Verdalsbruket i 1832 og nybygger gården der hvor den ligger i dag. Bakgrunnen for flyttingen skal ha vært et karjolvelt i de bratte bakkene opp til gården. Hovedbyggningen er tegnet av en tysk arkitekt, Meinhardt. Han hadde hatt 5 års praksis hos slottsarkitekten i St. Petersburg før han slo seg ned i Trondheim. Både husets form og fine detaljer ute og inne tyder på at han har hatt russiske landsteder som forbilder. Hovedbygningen står på ca. 1 meter tykk gråsteinsmur. Alle husets vegger, både ytre og indre er laftet av øksehogd tømmer. Opprinnelig var det synlige tømmervegger på noen rom, for øvrig tapet. Før tapetsering ble tømmerveggene rappet med leire. I spisesalen ligger det opprinnelige grangulvet. Gården har vært sjefsbolig fra 1908 til 1992. Før dette var det familien Jenssens sommersted. Familien Jenssen eier Værdalsbruket frem til 1908. I Jenssens periode ble det bl.a. bygget dampsag på Ørmelen til erstatning for fossesagene (1872). Den samlede enhet som Værdalsbruket utgjør i dag, har vært uendret i ca. 200 år når en ser bort fra innkjøpet av eiendommen Færen Nordre fra Selbo Kobberverk i 1861, og utskillelsen av de tidligere leilendingsgårdene med husbehovsskog etter 1912. Navnet Værdalsbruket ble tatt i bruk ca. 1860. Eiendommen utgjør ca. 900000 dekar, tilsvarende 58 % av Verdal kommunes totalareal. Informasjonen er hentet fra Værdalsbrukets nettside.   

   Fra Trones Gård.   

   Han var med faren Ola(som var bergarbeider) fra Jämtland til Dalbakken i Røesgrenda hvor han var husmann i noen år. Faren ble gift med Beret Marta Pedersdatter Røsvald i 1898. Karl var født i Kall. Han ble invalid i ung alder, men i 1909 kjøpte han Solbu på Nessleira. På papiret var Karl eier, men det var vistnok faren som var driveren. Solgte Solbu i 1926 og Karl flyttet året etter til Nesmoen til Randi og Ragnhild Veie hvor han bodde til sin død i 1939. Begravd ved Vinne Kirke. Faren og stemora Beret flyttet på Øra og overtok gården Skille. Opplysninger hentet fra boka heimer og Folk i Ness. Bilde utlånt av Ella Aune.   

   Opptog etter den gamle riksveg 50 ved Elstadgården. Bilde etter Olga Anderson.   

   Rør med vann fra Rønningsdammen til kraftstasjonen i Ulvilla. Utlånt av Svein Berg.   

      

   Østenfor Elneshøgda. Utlånt av Inge Nymoen.