Karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Befestninger sto tradisjone tro for smeller og røyk kl. 0800.   

   15 år siden Vera Kapell ble ferdigstilt og åpnet. Presten er Veel som var sogneprest i perioden 1906 - 1917.    

   De to metalldelene, med sag-formede tenner, spennes opp med en kraftig fjær, som utløses via en trykkplatemekanisme når dyret trår på den. Saksa blir gjerne videre festet til et eller annet, så dyret ikke kan rømme med saksa festet til foten. Slike sakser påfører dyr store lidelser i form av skader. I Norge ble fotsaks i rovdyrfangst forbudt i 1932. Når denne saksa sist ble brukt vites ikke. På en auksjon i Kvam i 2017 ble en «bjønnsaks» solgt for kr 16000,-, forhåpentligvis til en samler. Ukjent fotograf.    

   Slike dyr kunne være vanskelig å hanskes med. For å holde styr på dem ble det foruten grime med tau brukt fotband, bind for øynene og som her, "nassiring" festet på en trestang som ble benevnt som "leistång". Karene på bildet er ukjent. Utlånt av Einar Haugan   

   Bilde fra inntrykket som møtte Vuku Røde Kors ved første besøk etter freden etter fredsdagen 7. mai. Etter at tyske fangevoktere hadde forlatt leiren etablerte de en ledergruppe blant fangene. Det er vel den som er på bildet sammen med lederen av Vuku Røde Kors, John Dillan, til høyre. Foto av Alv Okkenhaug. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/15a44f99551b1c5bb7c7ad1efd4cbc11?index=12#192]Klikk her [/url][/b] for å lese om Vuku Røde Kors Hjelpekorps. Fra før hadde korpset sammen med sanitetsforeningene fått tilgang til leiren for matservering. Nedenfor gjengis deler av en artikkel skrevet av medlem Alv Okkenhaug i Verdal Historielags årbok av 1989: Så langt Hovden. Etter hardt påtrykk fra flere hold ikke minst fra Øystein Hovden, ga leirkommandanten tillatelse til å åpne leiren hver dag kl. 17. for bespisning av fangene. Sanitetsforeningene i bygda, sammen med Vuku Røde Kors Hjelpekorps, skulle stå for det hele. John Dillan var i fyr og flamme fra første stund. På møte den 22. februar 1945 blir aksjonen skissert opp for oss. Korpet skulle stå for bespisningen i uka fra 12.-18. mars i første omgang. Å skaffe mat til ca. 320 mann, i en tid der mangelen på mat er merkbar også hos den lokale befolkning, krevde et stort forarbeide av korpsets medlemmer. Husstander ble besøkt på forhand med beskjed om innsamlingsdag. Kjelleren under Verdal Samvirkelags filial i Vuku skulle i tida framover også bli lager og ikke minst kjøkken i humanismens tjeneste. Allerede den 23. februar ble det her saltet ned en halv tønne og en otting (1/2 tønne + en L/8) sild for senere bruk. 2. mars nærmet seg med raske skritt, og vukubyggene fikk besøk av hjelpekorpsmedlemmer som samlet inn mat, og de kom ikke forgjeves. Hjertelaget var stort, og lageret i filialkjelleren fylles opp til glede for kokkene som fant ut at en ukes servering til ca. 320 mann skulle gå greit. Den 11/03 blir det kokt ca. 100 liter bettasuppe for levering neste dag. Menyen for den 13/03 er sildsuppe, og så skifter det til havresuppe, lapskaus og så en omgang med bettasuppe igjen. En betingelse for «apen leir» var at de samme serveringsfolkene var innenfor leiren hver dag. Følgen var at maten fra Hjelpekorpset ble fraktet til Øra i melkespann og levert utenfor leiren til de som sto for serveringen. Vårt oppdrag i forbindelse med russerleiren var i første omgang gjennomført på en meget tilfredsstillende måte, men vi sto parat til neste dyst.    

   En fin ettermiddag i det isen legger seg i solskinn og blikkstilla.   

   Til venstre for Thorsengården, Ellewsengården, Verdal Rørleggerforretning (Byggevarer). Til høyre bakenfor, Johnsborggården. Alle er jevnet med jorden og det er bygd boliblokker på tomtene. Utlånt av Øivind Holand.   

      

   Ikke alle fangene var i slik helsetilstand at de kunne delta i feiringen av freden i maidagene 1945. Foto av John Dillan. Utlånt av Alv Okkenhaug.   

   Ilys kvelden før "Jul Igjen" 2018.   

   Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på haugen. På heimturen nytet hun godt Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på Haugen. På heimturen nytet hun godt av gavmildheten til folk i forbindelse med juleslaktinga. Gunilla flyttet fra Haugen til alderdomshemmet i Undersåker like før krigen. Les mer om Haugen og Finn-Gunnhild i boka om Vera kirke. hvor disse opplysningene er hentet fra. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-11002]Klikk her [/url][/b] bilde av Haugen mens noe av husa sto. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2879]Klikk her [/url][/b] for restene etter boplassen i 2008. Bildet utlånt av Inge Leirset   

   Siste bruplanken blir huket av krana på Holmsbrua! Klokka kvart over 12 den 28. november ble den siste planken i brudekket lagt på plass på Holmsbrua. Nå gjenstår det å stramme (bunte) sammen brudekket ved hjelp av tverrgående vaiere gjennom plankene, samtidig som det monteres rekkverk. Beslag skal også på plass langs sidene for til støtte for asfalten i slitedekket. På endene av dekket kommer også beslag som det skal støpes mot for å skal skape forbindelse mellom landkarene og brua. Til slutt blir det asfaltering av det hele. Så kan vukubyggene forhåpentligvis feire jul! Foto og tekst Kjetil Dillan.   

   [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/3fef2b38e8a7b5f68def980b1a6e0d78?index=23#144]Klikk her [/url][/b] for å lese om heimen og folket som bodde her. Bildet utlånt av Ingrid Oldren.   

   Ser vakkert ut fra Ørmelen i blikkstilla og flo sjø. Et flott tilbud til sprekinga og til ikke sprekinga.   

   Huset til venstre er vel Walberghusa. Utlånt av Øivind Holand.   

   Husa på Nordheim med boligfeltet i Lundskammen bakenfor. Bildet er tatt fra gapahuken ved Svartbekken.   

   Bildet er fra 1992. Utlånt av Øivind Holand.   

   Hushållningssällskapet fick 1909 genom testamente fastigheten Medstugans egendom. Fastigheten byggdes upp av grosshandlare Carl Fredrik Liljevalch som under 1880-90 talet fövärvade markområden från traktens bönder. Egendomen omfattar idag ca 15000 hektar. Carl Fredrik Liljevalch lät åren 1896-97 uppföra Medstugans jaktvilla efter ritningar av arkitekt Agi Lindegren, ett ståndsmässigt boende för den tidens herremän och kändisar som under sensommar och höst ägnade sig åt jakt och fiske. Det finns stor känsla av jaktlig tradition i väggarna på Medstugan. Här har jägare bott från sekelskiftet och ett troféskåp vittnar om hur jakten bedrevs på den tiden. Medstugan har under åren attraherat såväl kungligheter som utländska storviltjägare. Liljevalch blev med tiden allt mer intresserad av jordbruk och byggde under åren 1905-1908 upp en anläggning med ladugård för ett 20- tal kor, övriga ekonomibyggnader, bostäder och till sist ett mejeri. Allt för att praktiskt visa traktens bönder de senaste rönen inom jordbruket. Gården har under många år varit försöksanläggning, men idag är jordbruket utarrenderat. I ladugården finns idag får och lamm som hjälper till att hålla det närliggande odlingslandskapet öppet. Jaktvillan med jakt och fiskerätt är utarrenderad till The Swedish Mountain Comapany AB – Fjelljakt. Medstugan har bland landets bästa jakt på älg och ripa. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Arve Kålen. [b][url=https://www.youtube.com/watch?v=8xyZRdvhYZc]Klikk her [/url][/b] for å se video om Medstugan. Opplysningene hentet fra Husholdningsselskapets nettside.    

   I et avisklipp står det at lese: Bestyrer Nilsen leser ritualet før han dukker dåpskandidaten ned i Innas skvulpende vann. Utlånt av Jorunn Overholmen   

   Nå står den nærmest som et leketøy for barna. Men det var just ikke det før i tiden for den som var straffedømt til å stå i denne innretningen til spott og spe for alle og enhver.    

   Bygget rommet bl.a. Videoutleie, Storkiosk og innstallasjonsfirmaet E. Finstad. Utlånt av Øivind Holand   

   1718 stupade 3000 män på fjället - ihjälfrusna under en vinterstorm med slitna och trasiga sommarkläder på kroppen. Året innan hade en karolinerarmé bestående av drygt 10 000 soldater samlats i Åredalen, under befäl av general Armfeldt, med order att inta Trondheim. Men när kung Karl XII stupade beordrades Armfeldt och hans karoliner att ta sig tillbaka till Sverige över gränsfjällen. Ett hundratal män nådde fram till Handöl nyåret 1719 - då fanns det bara enstaka familjer som bodde här. Många av de som nådde till Handöl var förfrusna och dog. 600 karoliner ligger begravda i Handöl i karolinergraven som upptäcktes 1936. I närheten finns ett monument rest till karolinernas minne. Opplysninger hentet fra «Visit Åre».    

   1718 stupade 3000 män på fjället - ihjälfrusna under en vinterstorm med slitna och trasiga sommarkläder på kroppen. Året innan hade en karolinerarmé bestående av drygt 10 000 soldater samlats i Åredalen, under befäl av general Armfeldt, med order att inta Trondheim. Men när kung Karl XII stupade beordrades Armfeldt och hans karoliner att ta sig tillbaka till Sverige över gränsfjällen. Ett hundratal män nådde fram till Handöl nyåret 1719 - då fanns det bara enstaka familjer som bodde här. Många av de som nådde till Handöl var förfrusna och dog. 600 karoliner ligger begravda i Handöl i karolinergraven som upptäcktes 1936. I närheten finns ett monument rest till karolinernas minne. I Handöls Kapell hänger den ursprungliga gravstenen med inskriptionen: "Anno 1719 den 20 jan begrofs här 600 menniskor". Karolinernas öde har levt kvar i bygden och idag anordnas många vandringar i karolinernas fotspår. Handöls kapell invigdes 1804 och är Jämtlands första lappkapell. Kapellet byggdes främst för samerna som hade renar i Sylarna men idag används kapellet av Åre församling. Byfolket byggde kapellets väggar och tak medan fjällallmogen, och samerna stod för inredningen. Kapellet renoverades senast till 200-årsjubileet, och en liten naturnära kyrkogård omger kapellet. Opplysningen hentet fra "Visit Åre".    

   Fin plass å ha hytte her. Og en ting er vel sikkert, det kommer ikke flere hytter her enn de to som står i dag.   

   Snart er det vel "Jul Igjen" på Stiklestad og en får håpe på at det blir slik vinterstemning under arrangementet.   

   Flyttet fra Vaterholmen til Museet i desember 1976. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ffef4eec9ca32bcf89ae6cf47674d39a?index=16#46]Klikk her [/url][/b] for å lese meer om plassen og folket i Verdal Historielags årbok av 1987.   

   John Fikse var den første som satte i gang bilrute på privat basis i Verdal. Rutestrekningen var Verdal - Sandvika. I første omgang tok Fikse sikte på å trafikkere strekningen hver onsdag og lørdag. Billettprisen var 20 ør pr. kilometer. Bilen var en 5-seters Overland. Verdalingene var ikke modne for dette framskrittet og ruten gikk med underskudd, men det bedret seg etter hvert. Da John Fikse sluttet seg til Fylkesbilene i 1920 brakte han med seg to nye femseters Dodge og fortsatte der som sjåfør i det nye selskapet. Bildet utlånt av Oddmund Stensmo.   

      

   Ukjent når og hvem som har tatt bildet. Utlånt av Oddmund Stensmo   

   Bygningene er i dag revet og er parkeringsplass for Framgården. Av flere som har drevet virksomhet her kan nevnes Ole Selnes og Eik & Hausken. Begge i bransjen traktorer og landbruksmaskiner. Bildet utlånt av Øivind Holand. [b][url=http://verdalsbilder.no/KindexBig.php?bid=2495]Klikk her [/url][/b] for bilde av førstnevnte bedrift.    

   Kafeen er borte og Sentrumgården står her i dag. Mange har vel minner fra Strand Kafè, ikke minst karbonadesmørbrødet, det var gode saker. Bildet utlånt av Øivind Holand.   

   Snødekte svenskfjell med Kjesbuvatnet bakenfor Sende og Lian i Leksdalen.   

   Bilde etter Olga Anderson.   

      

      

   Det er vel på høy tid før vinteren kommer. Den skulle egentlig være ferdig til 1. november.   

   Samarbeidsprosjekt mellom Værdalsbruket, Fjellstyret, Statsskog, Verdal Kommune og Idrettsrådet. Totalt vel 12000 lengdemeter med 2"x6" trykkimpregnert plank som skal bli mellom 4- og 5000 meter ferdig klopp utlagt over blautmyrene. To planker blir lagt side ved side og skrues sammen. På parkeringen ved Kavvelbruin gjøres kloppen ferdig for utlegging. Transporteres innover langs leia med snøscooter. Så til neste år kan en vel gå tørrskodd både til Fjellstyrehytta og Værdalsbrukets hytte ved Snasaelvas utløp i Grønningen. Kloppleia vil dele seg i området ved Hundkjerka. Hyttefolk, turfolk som går til kjentmannsmerket eller Ti på Topp, vil vel bruke kloppstien og dermed spares terrenget for opptramping.   

   Denne fanen kom for en dag i etterltenskapene etter Ingvar Stubbe. Når den ble laget er det ingen av de forespurte som kan gi svar på. En teori kan vel være at den ble laget til 17.mai i 1940 men krigsutbruddet satte en stopper for 17.mai-feiringen i fem år. Og kanskje ble den da gjemt og senere glemt. Den som kan vite noe om denne fanen bes ta kontakt på tel. 472 97311. Utlånt av Svein Guddingsmo.   

   Vektergata da det var litt fart her med restauranten Catz i drift. Lydstudioet Mistral og firmaet Reko var i samme bygget. Bygget er revet og leilighetskompleks i opptil fem etasjer er under oppføring. Utlånt av Øivind Holand.   

   Forandring siden 1992. Smia og Glasmesteren er borte og huset revet. Kvislatunet har kommet etterpå. Kraftgrønt er ombygd til butikker og leilgheter. Utlånt av Øivind Holand.   

   Eiendommen er solgt og det meste av bygningene er revet. Tre bolig blokker er under oppføring på tomta. Bildet er tatt der hvor legesenter og boliger er bygd. Utlånt av Øvind Holand.   

   Kaldværet har islagt deler av den spesielle fossen i Lundselva. En foss med "gulv" og nesten ingen kulp nedenfor.   

      

   Det er åker der kirkegården ovenfor kirka ble anlagt i. Gammelskolen er i bruk og stallene ved Stabelstu står. Bildet tilhører Nasjonalbiblioteket.   

   xx
   

   De siste som bodde på Sandnesset var Harald Bernhard Berntsen Sandnes og kona Julie Kristiansdatter Trana. Harald var født på Vinnesvald men kom til Sandnesset i 1907 og gikk på skolen i Sul han ble konfirmert derfra. I 1916 ble han gift med dattera på gården og kjøpte eiendommen av Verdal Kommune i 1922. Men allerede året etter ble heimen solgt til naboen Jørgen From. Sandnesfamilien flyttet senere til "Brujalet" i Vinne vest for Kålen. Les mer om folket og heimen i boka "Heimer og Folk i Inndalen og Sul", bind A, der opplysningene her er hentet fra.    

   Supermat! Bærene til svartsurbær er spiselige, og propp fulle av fenoler som er en type antioksidanter. Er du opptatt av supermat så har du garantert hørt om aronia, som altså er det vitenskaplige navnet til planten. Forskning viser at svartsurbær/ aronia forhindrer uheldig bakteriedannelser (helt konkret forsket de på urinveisinfeksjon blant gamle). Og annen forskning indikerer at svartsurbæra kan virke forebygge enkelte former for kreft. Svartsurbæren er for sure til å spises rett av busk, så de brukes primært for safting og sylting, men du kan også fryse de ned og blande inn med andre søtere bær mm i juicer, sorbeer og yougurt ol. Obs. Bærene blir søtere av å bli fryst, så selv når du har tenkt å lage sylte ol så bør de en tur i fryseren først.    

   Martin var sønn av sagmester i Grunnfossen ved Ulvilla, Jeremias Sagmo og Albertine Engelsen på Holmenvald Nedre, som vel var Sagmoen. Han var født tvilling med Elling den 6. juni 1865. Elling døde ung, i 1887, og Martin 1 7. mai. Begge var ugift. Martin bodde på Leirhaug (Aunet) i mange år sammen med sin mor. Derfor gikk han under navnet Martin Aunet. Foruten å være jordbruksarbeider på Aunet var han en "heint" kar. Virket som rørlegger, smed og brobygger. Han var med å sette opp minst en av løpestrengene over Helgåa og minst to hengebruer. Den ene ved Inndalsgårdene og den andre over Strådøla (Sisselvollbrua). [b][url=http://verdalsbilder.no/KindexBig.php?bid=3080]Klikk her [/url][/b] for å se bilde fra åpningen av den sistnevnte hvor han står midt i bildet. En svær kar som veide over 170 kg. Opplysninger ovenfor er fra flere kilder.   

   Med Nord-Hallem ovenfor.   

   Bergljot, født i 1900, var datter av Anneus og Gusta Benedikke i Øster-Inndala. Ble gift med John Nelius Suul i 1922 som da var driver av Sulstua sammen med sin bror Mekal. Som eldre flyttet Bergljot og John til kårhuset Arnenget vest for Sulstua. Paret hadde ingen barn. John døde i 1980, 86 år gammel. Bergljot i 1979. Usikkert når bildet er tatt, men trolig på hennes konfirmasjonsdag i 1914 ?.   

   Plassen ligger like ved fjellvegen til Vegenden.   

   moe var sønn av Oluf Moe i Husumgården. Flyttet til Vasa i Finland. Drev med handel og rederi. Virksomheter det ble penger av og han ga tomt og noe utstyr slik at Moeparken ble en realitet i 1910. Levde i perioden 1856 - 1931. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk på Øra".   

   Trolig fra før 1900. Skalstugan ble bygd av engelskmennen på 1800-tallet. Bildet utlånt av Rut Åse Prestmo.   

   Nå blir det kjempebra ja. Når det i tillegg er asfaltert på parkeringen så blir det veldig bra ved kapellet. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10750]Klikk her [/url][/b] for å se hvordan det så ut i mai 2017.   

   Født i 1860, død i 1928. Utvandret som ugift arbeider til Amerika i mars 1882. Gift med Elizabeth Kleven i 1911. Bildet er fra 1886. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/15a44f99551b1c5bb7c7ad1efd4cbc11?index=1#180]Klikk her [/url][/b] for å lese mer i årboka 1989 om John og slekta. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_avisklipp_en.php?s_keyword=opheim&Id=477] Klikk her [/url][/b] for å lese avisartikkel om saken i 1990.   

   Første gudstjeneste i kapellet ble avholdt 18. august i 1899, etter stor innsats av innbyggerne i Vera og andre for å skaffe et gudshus i fjellbygda. Kapellet var skolelokale i Vera fra litt etter 1900 til 1998. Da var det slutt, elevene ble overført til Volden skole. Les om kirka og verasamfunnet i boka Vera kirke som ble utgitt til 100-årsmarkeringen i 1999.   

   Prost Sætevik legger ned krans på minneplate over de som sto i spissen for å reise kapellet i Vera som sto ferdig i 1899. Første gudstjeneste var 18. august. Kransnedleggingen var en del av 70-årsmarkeringen. res. kap. Harald Tollefsen i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.    

   Født i 1875 på Litj-Molden i Inndalen. Lærereksamen i 1899. Samme år ansatt som lærer Årstad og Balhall. Ansatt året etter ved Volden skolekrets. I 1902 ansatt som lærer i Garnes og Sul. Bodde på Garnesskolen men var eier av Vikdal ved Steinsgropa. Avskjed som lærer i Garnes i 1939. Flyttet da til Vikdal der han døde i 1946. Gift to ganger. Sju barn fra første ekteskap med Inger-Anna Eriksdatter Haugdal, født på Rosvoldvald i 1877. Opplysninger fra boka Heimer og Folk i Inndalen og Sul.   

   Bildet er fra Gaulektjønna.   

   I front ser en Litjeinne (Lilleenget) og bakerst Øster-Elnes, som brandt ned for noen år siden. Triste greier å få slike ismasser og vatn innover mot husa. Foto av Harald Wågø.   

   Ungdomsbilde av sønnen til reineier Anders Larsson som muligens var de første som bosatte seg på Haugen nordøst for Strådalen. Trolig ca. 1860. Senere bodde Gunnilla Hansson, eller Finn-Gunnhild som var kallenavnet, i den enkle boligen. Per var "ordningsmann" for lappene som betalte ut erstatninger til norske nordmenn for skader som reinsdyra gjorde på avlinger. Han var reingjeter på Valdresflya i noen år og flyttet i sine eldre år til Rørostraktene. Per var født i 1875 og døde i 1957. Opplysninger fra artikkel om lappiske boplasser langs Strådøla i boka om Vera kirke. Boka er nærmest en bygdebok for Vera. Bildet utlånt av Harald Wågø.   

   Aktiviteten er stor fortsatt i Vuku. Den nye barnehagen er fullført. Vuku har alt som skal til for at unge folk kan etablere seg. Det mangler vel bare byggeklare tomter. Bildet er tatt fra Tomtberget.   

   En kan spekulere hvordan "kangroa" får til åå lage spindelveven slik, og ikke minst, hvordan de får til å henge opp byggverket mellom to trær.   

   Isgang i Inna skapte flom på Tronesvolden. Her er vel både folk og fe evakuert. Gården er senere flyttet opp på høyere nivå lenger øst. Foto av Harald Wågø.   

   Isgang i vårløsningen i 1961. Foto av Harald Wågø.   

   Trygve Rotmo på veg over brua med gråtassen og henger ca. 1970. Bildet skal visstnok være brukt som argument for bygging av ny bru over Inna. Det hjalp tydeligvis for 21. januar 1972 ble nybrua åpnet. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-8487]Klikk her [/url][/b] avisbilde fra åpningen. Kjetil Dillan har reparert et mye skadet originalbilde.(se neste bilde). Et tydelig bevis på at bilder kan bli som nye i redigeringsprogrammet Photoshop, selv om org. ser trasig ut.   

   Originalbilde med mange skader. Se forrige bilde etter reparasjonen. Eier av bildet, Grete Rotmo.    

   Lasting av stein for kjøring på knusverket. Hullet i bruddet blir større og større og det samme blir "fjellet" med finmasse.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Fòrberging på gammelmåten før rundballan og traktoren tok jobben fra hesten. Skuvriva ble brukt til å "kjør atåt" graset for hesjing. Kårkaillan hadde jobben med stapping av hesja, trålegging og ikke å forglemme, kant- og grøfteslåing med ljå. Alt gras skulle berges. Bildet er trolig fra 1950-åra. Hvem karene er vites ikke. Bildet er litt uskarpt med det er et tidsbilde av jordbruket.   

   En staslig ungelg i åkeren ved Prestgården på Stiklestad. Om den overlever jakta er vel heller tvilsomt.   

   Avisklipp fra Innherredsbladet 11. juli 1952.   

   Norsk-Svensk arrangement i Skalstugan. I følge tekst bak på bildet er mannen på talerstolen en svenske fra Torta i Åre med navnet Nekkus Olsson. vegen ble åpnet av kong Karl Johan 29. august 1835. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/206d58deca90c1b939611d13211e983a?index=52#80]Klikk her [/url][/b] for å lese om 150 års-jubileet.   

   Martin, som var navnet han brukte, var født i 1889. Giftet seg Julie Mikaldatter Hallem. hun døde i barselseng i 1912 når Julie ble født. Julie, oppkalt etter mora, reiste til Sverige i 1930-åra og bosatte seg på Stor-Rensjøn hos Edin Gjersing. Der levde hun så si hele sitt liv ugift. Martin giftet seg på nytt i 1919 med Olga Elisabet Lorentsdatter Ydseaunet. I det ekteskapet kom det 10 barn. Foruten å drive småbruket var Martin smed og altmuligmann. Smia overtok han etter sin far som var i samme yrke. Martin døde i 1978. Usikker på når bildet er tatt men trolig omkring 1910. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/f13b3569bf6d61d4bd1c75d776eb5cc4?index=19#263]Klikk her [/url][/b] for å lese mere om heimen og slekta i boka Heimer og Folk i Ness.   

   Ole var født på Bjørken. Giftet seg med Marie Ingeborg Johnsdatter Sundby i 1921. Paret fikk 5 barn. Paret kjøpte Øver-Kålen i 1931. I likhet med sønnen Asmund var Ole en kjent gammeldansmusiker. Jeremias Storhaug og Ole spilte sammen i 49 år ,begge "fiolspællera". I omtrent 100 bryllup spilte kameratene i og på den tid ble bryllup feiret både over to og tre dager. Betalingen var ca kr 3,- pr natt. Ole komponerte mange gammeldansmelodier. De mest kjente er vel Festvals, Evakueringsvalsen og polsen Skruddusvingen.[b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/3921997b095786829f105db7c722960e?index=12#223]Klikk her [/url][/b] for å lese om Ole og musikken. Bildet er trolig fra hans konfirmasjon i år 1905.    

   Dammen ble bygd i 1915 i forbindelse med fløting av tømmer fra Verdalsbrukets drift i Juldalen. Rester av dammen står den dag i dag. Bildet som er utlånt av just Roar Wohlen er vel fra først i 1960-åra..   

   Spesielt lys i horisonten mot Kjølåhaugan bakenfor den røde rypebæra ved den ødelagte varden på Høyde 625 østenfor Stamtjønna og Kråksjøvegen.    

   Etter å ha kommet fram med hest og vogn med utstyr til hytte ved Sulsjøan. Hytta tilhører vel Sulstua. Ukjent når bildet er tatt. Han til høyre skal visstnok være Bjørn Rygh. Hvis noen vet navnet på de andre, ta kontakt på tel 472 97311..   

   Denne spesielle doningen med slep var vel en svensk forløper til snøscooteren. Ukjent fotograf   

   Født 19. mai 1807. Gift med Sigri Ellevsdtr. f. 29.11.1816 Holmen. Peder var husmann på Storhaugen på Årstadbakkan. Arbeidet som sagbruksarbeider. Paret hadde 7 barn: Ingeborg f.1837 (døde 2 år gammel), Ingeborganna f1840, Marit f1842,Petter Lindset f1846 (druknet i Kverna under fløting i 1888),Ellev f1849, Maria f1852, Mikal f1859. Ellev,Maria og Mikal utvandret til Amerika i 1882-83. Så, 22 april 1891 utvandret Peder og Sigrid i en alder av 84 og 75 år til Osakis i Minnesota, sannsynligvis til ett av sine barn som hadde reist 8-9 år tidligere. Slekta etter paret er stor med mange grener. bl.a. Storhaugslekta. En annen gren rett nedadstigende fram til i dag er følgende.1. Peder Storhaug. 2. Petter Lindset, husmand på Årstadvaldet. 3. Ragnhild Elise Lindset,f 30071877, gift med Ellev Ellevsen Stubbe på Tingvold i Vuku (Nessi). 4. Ingeborg Stubbe , f 18011909, gift med Harald Lundgren, drivere av Tingvold. 5. Ingrid Lundgren, gift Oldren, drivere av Tingvold. 6. John Olav Oldren, driver av Tingvold. 7. Ingeborg Vinne Oldren, datter av John Olav. Bildet som er utlånt av Ingrid Oldren er trolig tatt etter Peder kom til Amerika.   

   Født i 1879 i Mo I Rana. Gikk krigsskolen og ble premierløytnant i sanitetskompaniet. Bildet er nok fra "militærtiden" ca. år 1900. Han tok medisinsk eksamen i 1905. Etter flere korte praksiser i ulike legestillinger kom han til Verdal i 1909 og praktiserte her til 1913. Etter trondheimsopphold og videreutdanning i Tyskland kom han tilbake hit i 1914 og var lege her helt til sin død i 1939. De siste tre årene som distriktslege. Gjennom mange år han virket i bygda hadde han godt kjennskap til de fleste familier. Han skal ha blitt satt stor pris på både som lege og menneske. Det har vistnok versert mange historier fra noen av hans legebesøk. Han bodde og hadde kontor på Sole. Han ble gift i 1914 med Anna Ella Getz, datter av Johan Getz, leder av Værdalsgodset (Værdalsbruket.) Opplysninger fra kulturbindet av Verdalsboka.   

   Et skilt og to bygninger har gått ut på dato i Vera. Muligheten for å snu anleggsmaskiner foran brakka og oljeboden er vel heller liten. Både boden med skiltet og brakka ved siden av bør vel kanskje jevnes med jorden. Det er ikke noen skjønnhet over bygga lenger og det kan da vel ikke være noe værneverdig heller som de står. Hvem eieren er vites ikke.   

   Født i Vuku 1896. Lærereksamen i 1917. Samme år ansatt som lærer i Årstad og Sul kretser. Sluttet etter 1. år. Senere lærer i Oppdal, Røra, Frol og Stord. Musikkutdanning i Tyskland. Døde på Levanger i 1991. Var gift med Julie Bøe.   

   Tørke og nedtapping til strømproduksjon har gjort sitt til at vannstanden er på et lavmål. Kjesbuvatnet er magasin for Ulvilla Kraftstasjon.   

   Brakker ved flyktningmottaket for norske flyktninger på Kjesäter slott i Södermanland i Sverige 1945. Her ble alle registrert og legeundersøkt før de ble sendt videre til norske politiforlegninger, skoler, sivilt arbeid, familieforlegninger, kvinneforlegninger og andre steder. [b][url=https://media.digitalarkivet.no/db/contents/43434]Klikk her [/url][/b] navneregister over nordmenn som flyktet til Sverige under krigen. Registeret gir opplysning om nesten 45.000 personer med navn, flyktningnummer, fødselsdato og ankomstdato. Mange navn fra Verdal`n finnes her.   

   Rypebæra har fått sin vakre røde farge. Et tegn på at sommeren er over og vinteren er i vente.   

   De gamle seterhusa var falt sammen og huset som står nå ble oppsatt av Alf Grunnan omkring 1930. Også dette var i forfall men er nå restaurert. Seter under Grunnan Vestre og Holmen Nedre. Nedlagt som seter ca. 1896. I perioden 1929 - 1955 ble setra med rettigheter bortleid til Nord-Trøndelag Landbruksselskap til sommerhamning for avlsokser. Leieavgiften var ca. kr 10,- pr år. I "okseperioden" var Oskar Reitan, Egil J. By, Helge Haugskott, Einar Westrum, Magne Kjesbu, Willy Johansen, Lars Rist og Pål Vangstad gjetere her.   

      

   John N. Suul med hesten som trolig er "Brausgutt" som var plassert i Sulstua som avlshingst.   

   Kjerstine var tvillingdatter av den nest siste fjellstuemann på Nybygget, Ole Arntsen og kona Karen Eliasdatter Volenvald. Kjerstine arbeidet i Skalstugan og heime hos foreldrene på Nybygget fram til 1912. Da flyttet hun til Oslo og hadde arbeid på flere steder. Hun var født i 1875 og døde ugift i 1935. Tvillingsøstera, Anna, utvandret til Amerika i 1901. Opplysninger fra boka Heimer og Folk i Inndalen og Sul, bind A. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/2118842db22b42ffd709334faf033da1?index=6#437]Klikk her [/url][/b] for å lese om Nybygget og dets fjellstuemenn i samme bok.   

   Den "heldige" avlshingsten hadde navnet Bausgutten og hadde 30 hopper til disposisjon. Hingsten tilhørte Kolbjørn Elnan fra Sør-trøndelag. John N Suul og Sulstua var vert for seansen.   

   Ca. 200 halmballer klar for henting. Felleskjøpet har startet salget av totalt 10 000 ruller med gul plast. Det vil resultere i om lag 200 000 gule rundballer på norske jorder utover våren og sommeren. Regnestykket er det samme som tidligere; norske bønder, Trioplast og Felleskjøpet bidrar med ti kroner hver per kjøpte/solgte rull med plast, som betyr kr. 30,- i støtte per rull. Det totale bidraget vil dermed bli på kr. 300 000,- Felleskjøpet Agri, Trioplast og norske bønder vil i 2018 vise sin støtte til barnekreft ved hjelp av gule rundballer. I 2016 lanserte Felleskjøpet Agri rosa rundballer til inntekt for brystkreftforskning. Kampanjen skapte et stort engasjement, og resulterte i stor oppmerksomhet både i og utenfor landbruket. I 2017 fikk de rosa rundballene selskap av blå til inntekt for prostatakreftforskning.    

   Kviger på veg til samlingstrøa nordvest for fotballbanen ved Stensbrua fra hamning på Nord-Innsvollen hadde hvilestopp ved Sulstua. Her er det oppstarten av etappen langs mellomriksvegen nedover Sogna. Det var vel ikke den samme trafikken på den tid. Også sau fra samme setervoll benyttet vegen etter avsluttet beitesesong.   

      

   Så liten vannføring blir det vel lenge til å se. Ikke hvert år en kan ta seg over Strådøla i joggesko.    

   Både før og etter var det bakerivirksomhet i Vuku. På bildet Petter Hepsø. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ffef4eec9ca32bcf89ae6cf47674d39a?index=17#100]Klikk her [/url][/b] for lese mer om bakere og andre håndverkere på Bredingsberg. Avisklipp fra Verdalingen16. september 1952   

   Utbedring av gata pågår og Meieriet har blitt kjøpesenter. Strand Kafe står og det samme gjør Jernbanens godshus.   

   Ekstra liten vannstand gjør at bergformasjoner, som med litt fantasi kan minne om hvalrygger, blir synlige. Kjesbuvatnet er vannmagasin for Ulvilla Kraftstasjon som sto ferdig i 1914. Stasjonen utnytter et fall på 85 meter i Ulvillelva og vannet føres i en 397 meter lang rørgate fra inntaket til kraftstasjonen. Etter stasjonens siste oppgradering av NTE ble kraftverket solgt i 2016 til et selskap med finske eiere.    

   Brygga står fortsatt i forfall selv om det visstnok skal finnes planer om restaurering. Det gjenstår å se om noe blir gjort.   

   Bildet er tatt under et bedriftsarrangement i regi av Værdalsbruket. Bak i bildet ved veggen sitter Bjørn Skoknes og Bernhard Skei til høyre på benken. Han i lys jakke er trolig Tormod Skoknes. Damen i vinduet er Beda Tronsmo. Kanskje en kamp mellom bruksfolk og veresbyggin.