Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på haugen. På heimturen nytet hun godt Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på Haugen. På heimturen nytet hun godt av gavmildheten til folk i forbindelse med juleslaktinga. Gunilla flyttet fra Haugen til alderdomshemmet i Undersåker like før krigen. Les mer om Haugen og Finn-Gunnhild i boka om Vera kirke. hvor disse opplysningene er hentet fra. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-11002]Klikk her [/url][/b] bilde av Haugen mens noe av husa sto. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2879]Klikk her [/url][/b] for restene etter boplassen i 2008. Bildet utlånt av Inge Leirset   

   Snødekte svenskfjell med Kjesbuvatnet bakenfor Sende og Lian i Leksdalen.   

      

      

   xx
   

   Supermat! Bærene til svartsurbær er spiselige, og propp fulle av fenoler som er en type antioksidanter. Er du opptatt av supermat så har du garantert hørt om aronia, som altså er det vitenskaplige navnet til planten. Forskning viser at svartsurbær/ aronia forhindrer uheldig bakteriedannelser (helt konkret forsket de på urinveisinfeksjon blant gamle). Og annen forskning indikerer at svartsurbæra kan virke forebygge enkelte former for kreft. Svartsurbæren er for sure til å spises rett av busk, så de brukes primært for safting og sylting, men du kan også fryse de ned og blande inn med andre søtere bær mm i juicer, sorbeer og yougurt ol. Obs. Bærene blir søtere av å bli fryst, så selv når du har tenkt å lage sylte ol så bør de en tur i fryseren først.    

   Med Nord-Hallem ovenfor.   

   Første gudstjeneste i kapellet ble avholdt 18. august i 1899, etter stor innsats av innbyggerne i Vera og andre for å skaffe et gudshus i fjellbygda. Kapellet var skolelokale i Vera fra litt etter 1900 til 1998. Da var det slutt, elevene ble overført til Volden skole. Les om kirka og verasamfunnet i boka Vera kirke som ble utgitt til 100-årsmarkeringen i 1999.   

   Rypebæra har fått sin vakre røde farge. Et tegn på at sommeren er over og vinteren er i vente.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4141]Klikk her [/url][/b] for å se hvordan det var før rosefjerningen. Og når en ser på tiltaket fra Miljøvernavdelingen med å fjerne matjord for å legge forholdene til rette for Tindved. Så er det vel ikke akkurat vakkert nå. Med de røde rosene på sommeren og lukta av dem så var det trivelig med en tur langs stien. Om høsten, og lenge etter den første snøen kom var de oransje nypebærene dekorative. Nei det var mye triveligere i rosetiden.    

   Skogsnipa er en barskogsfugl som hekker i trær, ofte i gamle trostereir. Den trives best i fuktig barskog, i nærheten av myrområder eller stille vann. Skogsnipa spiser insekter, små krepsdyr, edderkopper og småsnegler. De voksne fuglene starter høsttrekket allerede i juni-juli, mens årsungene kan vente helt til slutten av august. Overvintringsområdene finner vi i Afrika og rundt Middelhavet. Dette i følge Miljølare.no   

   Trygstadaunet nærmest og med Snausen på toppen mot himmelen.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10446]Klikk her [/url][/b] for å se hvordan det sto til her høsten 2017. Får vi høy vannstand og østavind på Innsvatnet når isen går så blir den steinlagte stien ufremkommelig for en og hver.   

   Bildet som er tatt av Harald Wågø, er fra Valsø på Stiklestad og viser vintertresking på tele og barfrost. Dette på grunn av umulige innhøstingsforhold høsten 1971.Kvaliteten på kornet var vel så som så. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10647]Klikk her [/url][/b] for annet bilde.   

      

   Grønfargene på stargraset som vaier i vind er snart borte for i år. Aksnesenget på andre siden av vatnet.   

   Grønås. En tur innover her langs Strådøla anbefales, særlig mens bjørka enda har sine gule blad og vannstanden i Strådøla er så lav. Elva kan brukes som gangsti over lange strekninger. terrenget langs elva på sørsiden hvor stien går er nesten flatt. Høydeforskjellen mellom Strådalen og Grønås er mindre enn 50 meter.   

   Strådøla ved Grønås med Steukern i bakgrunnen. Vakkert.   

   Vakkert langs elva. Turen innover er en opplevelse i seg selv.   

   Vakre farger på bredden av Strådalsfossen.   

   Frodig landskap langs elva. Beveren har hatt det fredelig her i de senere år men nå har den flyttet lenger oppover.   

   Strådøla på svensk side ovenfor Strådalen.    

   Denne flommen var minst like stor som valgfloa høsten 1947. Utlånt av Kjetil Dillan.   

   Etter mange års krangling mellom Levanger og Verdal ble det høsten 1987 enighet om hvor kommunegrensa skal gå. Det var visstnok et kaffemøte mellom ordførerne som var grunnalegt for enigheten. Tror verdalingen som vanlig lot levangsbyggen få viljen sin. Grensen mellom de to kommunene følger Rinnelva. Men ser en på bildet dreier elva en skarp sving nordover mot Havfrua før den møter fjorden og den flytter seg stadig nordover. Utløpet pr. 1987 ble fastsatt som grense, men ut fra bildet var det naturlig at elva rann rett ut i fjorden lenger sør i tidligere tider og ikke tok skarpsvingen til høyre. På den nordlige halvkule graver elver mer på høyre enn på venstre bredd, og omvendt på den sørlige. Mange store elver har derfor sletteland med forlatte løp til venstre, men en bratt kant på høyre bredd. Dette iflge. Baers Lov som ble fremsatt av Karl Ernst von Baer, mens fenomenet er beskrevet av blant andre Albert Einstein. Og disse to herrer hadde det vel noenlunde greit oppi topplokket.   

   Ingen kunstner kan gjøre det spesielle kunstverket bedre enn det naturen selv lager av duggdråper i kangroas spindelvev en tidlig høstmorgen.   

      

   Alf Bjartnes kjører Massey Fergusson med forhøsteren som drives av traktorens kraftuttak. Gresset kuttes ved bakken og kastes opp i en tilhenger eller avlesservogn, for så å ensileres i en silo, eller fôres direkte som gras. Bak i bildet ser en gården Råa. Foto av Harald Wågø.   

      

      

   Høsten 1971 var søkkblaut og det var umulig å få høstet kornet. Men ved juletider og utover nyåret kom det kulde og barfrost. Noen fikk tresket men kvaliteten var det vel så som så med. Det var antagelig første og siste gang kjøreren tresket med bladvotter. Foto av Harald Wågø    

   Mannshaugan i bakgrunnen, hvorav Sukkertoppen helt til høyre skiller seg ut med sin formasjon.   

   Med "melis" på Steukern.   

   Båter ved blå Veressjø og høstgule bjørketrær med vinteren som lurer i Svenskfjella bakenfor.   

      

      

   Ukjent når bildet er tatt men kanskje i forbindelse med at han ble 80 år i 1952. Både Peder og kona Anna døde på senhøsten i 1959. I dag er alle de gamle husa på småbruket borte og nytt er bygd opp. Både Peder og kona Anna døde på senhøsten i 1959. Bilde etter Olga Anderson.   

   Minnelund med midlertidig minnestøtte av tre med den røde stjerne i toppen til minne om de russiske krigsfanger er ferdig. Den som står i dag ble avduket høsten 1946. Bilde etter Olga Anderson.   

   Ikke store arealer med ekerland. Tydelig at de meste av jorda er høstpløyd og brukes til korndyrking.   

      

   Utpå høsten var det vel vanlig med slike båter som fisket brisling. Ukjent når men muligens omkring 1960 eller før. Bilde etter Olga Anderson er tatt fra Havfruområdet.   

   Sett fra Høgblommen i oktober 2014.   

   Den som har levd en stund kjenner seg igjen. Om høsten var det potetplukking omkring på gårdene. Hvem husker ikke sinkbøttene og senere trådkorgene som ble brukt til plukkingen. Før traktoren kom var det plassert bikkvogner for å tømme i. Potetopptakeren ble som oftest kjørt av bonden selv. Mang ei røv fikk merker etter råttipoteta. Bilde etter Olga Anderson.   

   Vakre høstfarger ved Prestegårdsvingen.   

   Med Nordset nedenfor til høyre.   

   Til høyre ser en det nybygde Maagsinet og Kafeterian til Verdal S-lag som sto ferdig høsten 1956. Videre på denne siden av gata var det vel kjøttbutikken og Hjørnegården til S-laget. På venstre side Kontorbygget Åsgaard til S-laget, Hermanngården med Kaffestova, Norumsgården med postkontor og bokhandelen til Woxholt. Bilde etter Olga Anderson    

   Med Hofstad nedre til venstre og Hofstad øvre rett over Bunes.   

   Konfirmantene er Alvhild Olsen Sisselvold og Åse Ward Kvam. Legg merke til at det flagges med både norsk og svensk flagg. Hva det skyldes er usikkert men det var sterke band over grensa på den tid like etter krigen. Bilde utlånt av Berit Ward Schei.   

   Ole Lerfald tar 5 minutter med hunden Roy. Kippved, også benevnt favnved, ble kappet ca. 60 cm lang og stablet for tørking. Utpå høsten k ble den kappet i lengde på 20-30cm. Klyvingen skjedde for hånd med øks som var kraftigere enn enn vanlig vedøks. Bilde utlånt av Ivar lerfald   

   Enten er det veldig tidlig vinter eller så var det veldig sen skuronn denne høsten for kornet står på staur. Hvilket år er ukjent. Den som kan tidfeste bildet bes ta kontakt på tel 472 97311. Bilde etter Olga Anderson.