Bolighuset på Grønås i sterkt forfall, bare fra i fjor høst har det skjedd store forandringer.   

   Sittende foran f. v.: Ukjent, Arne Dillan, Ola (?) Østnes, ukjent. Bak f.v.: Ukjent stående, Alf (?) Rotmo, Ukjent i lys sixpence, Ukjent, Ukjent, Leif Sagen med treborret, ukjent med bart.Den første trebrua ble påbegynt i 1890 og sto ferdig i 1891. Kostnadene beløp seg til kr 24838,42. Men da var ikke tilførselveiene innkalkulert. Alts� vegen opp p� bruendene. Tidligere var det ei steinbru litt lenger opp, som ble tatt av is-gang i elva. Den ble bygget av Klüver i 1798, og ble ødelagt samme høst som den sto ferdig. Samtidig ble det bygget ei bru ved Holmen, som led samme skjebne samme h�st.N�r Verdalsraset demmet opp Vukusjøen og i 1893 drev den nye trebra av. Den ble tatt i land ved Volen (Volgavelen). Brua ble demontert og satt sammen igjen på rett plass. 61 år etterpå ble den revet. Utlånt av Kjetil Dillan   

   Gjeterhytte som ligg høgt og fritt nord for Kleivdalen og vest for Sognavola med utsikt over Jämtlandsvegen mot Storhavren, Snasa og fjella østover mot Kjølhaugan.   

   Rypebær mot sola i skodda som letter på Skåddåberget, eller som her, skoddeberget.   

      

   Noen sier at høsten er trist. Hvorfor det - det skulle jeg visst. Mørke kvelder har også sin sjarm- med stemning så god at du kjenner deg varm   

      

      

   Kvislaparken III   

   Kvislaparken II   

   Mølla og siloen   

   Ved omsorgsboligene på Stekke   

   Kvislaparken I   

   Jernbaneparken   

   Fokuskrysset   

   Jernbanegata under oppussing   

   Moparken   

   Skilleparken   

      

      

   Per Forberg på traktorn og Erling Forberg på selvbindern. En selvbinder er et gammelt redskap for høsting av korn. I utgangspunktet var det et hesteredskap, men ble etterhvert også brukt på traktor. Selvbinderen virket som en vanlig knivslåmaskin som kuttet stråene, men hadde i tillegg et sinnrikt system som automatisk bandt sammen kornet til kornbånd. Kornbåndene ble siden fraktet til et treskeverk. (Wikipedia) Utlånt av Trygve Forberg.   

   Den milde høsten forlenger blomstringsesongen. Foto av Svein Guddingsmo   

      

   I 100 år har mange kommet ned Mulelia ikke ant at det er Norges bredeste dal som åpenbares for dem. Har vi gått glipp av tursitbesøk? Nå gjenstår det å få opp et skikkelig skilt som viser "vei" til Stiklestad - et av verdens mest berømte slagsted.   

   Første byggetrinn av "Varehuset" er i gang. Høsten 1956 åpnet Magasinet på Fridlund. Dette bygget på 575 m2 grunnflate ble første del av det store komplekset som etter flere byggetrinn ble DOMUS Verdal. Inngangspartiet, kassaområdet, gullsmed- og blomsteravdeling (flyttet) ligger i det aller første byggetrinnet, Magasinet. (Se VERDAL SAMVIRKELAGS HISTORIE FRA IDÉ TIL HANDLING)   

   Høsten 1971 var søkkblaut og det var umulig å få høstet kornet. Men ved juletider og utover nyåret kom det kulde og barfrost. Noen fikk tresket men kvaliteten var det vel så som så med. Det var antagelig første og siste gang kjøreren tresket med bladvotter. Foto av Harald Wågø    

      

      

   Alf Bjartnes kjører Massey Fergusson med forhøsteren som drives av traktorens kraftuttak. Gresset kuttes ved bakken og kastes opp i en tilhenger eller avlesservogn, for så å ensileres i en silo, eller fôres direkte som gras. Bak i bildet ser en gården Råa. Foto av Harald Wågø.   

      

   Ingen kunstner kan gjøre det spesielle kunstverket bedre enn det naturen selv lager av duggdråper i kangroas spindelvev en tidlig høstmorgen.   

   Etter mange års krangling mellom Levanger og Verdal ble det høsten 1987 enighet om hvor kommunegrensa skal gå. Det var visstnok et kaffemøte mellom ordførerne som var grunnalegt for enigheten. Tror verdalingen som vanlig lot levangsbyggen få viljen sin. Grensen mellom de to kommunene følger Rinnelva. Men ser en på bildet dreier elva en skarp sving nordover mot Havfrua før den møter fjorden og den flytter seg stadig nordover. Utløpet pr. 1987 ble fastsatt som grense, men ut fra bildet var det naturlig at elva rann rett ut i fjorden lenger sør i tidligere tider og ikke tok skarpsvingen til høyre. På den nordlige halvkule graver elver mer på høyre enn på venstre bredd, og omvendt på den sørlige. Mange store elver har derfor sletteland med forlatte løp til venstre, men en bratt kant på høyre bredd. Dette iflge. Baers Lov som ble fremsatt av Karl Ernst von Baer, mens fenomenet er beskrevet av blant andre Albert Einstein. Og disse to herrer hadde det vel noenlunde greit oppi topplokket.   

   Strådøla på svensk side ovenfor Strådalen.    

   Frodig landskap langs elva. Beveren har hatt det fredelig her i de senere år men nå har den flyttet lenger oppover.   

   Vakre farger på bredden av Strådalsfossen.   

   Vakkert langs elva. Turen innover er en opplevelse i seg selv.   

   Strådøla ved Grønås med Steukern i bakgrunnen. Vakkert.   

   Grønås. En tur innover her langs Strådøla anbefales, særlig mens bjørka enda har sine gule blad og vannstanden i Strådøla er så lav. Elva kan brukes som gangsti over lange strekninger. terrenget langs elva på sørsiden hvor stien går er nesten flatt. Høydeforskjellen mellom Strådalen og Grønås er mindre enn 50 meter.   

   Grønfargene på stargraset som vaier i vind er snart borte for i år. Aksnesenget på andre siden av vatnet.   

   Bildet som er tatt av Harald Wågø, er fra Valsø på Stiklestad og viser vintertresking på tele og barfrost. Dette på grunn av umulige innhøstingsforhold høsten 1971.Kvaliteten på kornet var vel så som så. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10647]Klikk her [/url][/b] for annet bilde.   

      

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10446]Klikk her [/url][/b] for å se hvordan det sto til her høsten 2017. Får vi høy vannstand og østavind på Innsvatnet når isen går så blir den steinlagte stien ufremkommelig for en og hver.   

   Trygstadaunet nærmest og med Snausen på toppen mot himmelen.   

   Snødekte svenskfjell med Kjesbuvatnet bakenfor Sende og Lian i Leksdalen.   

   xx
   

   Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på haugen. På heimturen nytet hun godt Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på Haugen. På heimturen nytet hun godt av gavmildheten til folk i forbindelse med juleslaktinga. Gunilla flyttet fra Haugen til alderdomshemmet i Undersåker like før krigen. Les mer om Haugen og Finn-Gunnhild i boka om Vera kirke. hvor disse opplysningene er hentet fra. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-11002]Klikk her [/url][/b] bilde av Haugen mens noe av husa sto. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2879]Klikk her [/url][/b] for restene etter boplassen i 2008. Bildet utlånt av Inge Leirset   

   Skogsnipa er en barskogsfugl som hekker i trær, ofte i gamle trostereir. Den trives best i fuktig barskog, i nærheten av myrområder eller stille vann. Skogsnipa spiser insekter, små krepsdyr, edderkopper og småsnegler. De voksne fuglene starter høsttrekket allerede i juni-juli, mens årsungene kan vente helt til slutten av august. Overvintringsområdene finner vi i Afrika og rundt Middelhavet. Dette i følge Miljølare.no   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4141]Klikk her [/url][/b] for å se hvordan det var før rosefjerningen. Og når en ser på tiltaket fra Miljøvernavdelingen med å fjerne matjord for å legge forholdene til rette for Tindved. Så er det vel ikke akkurat vakkert nå. Med de røde rosene på sommeren og lukta av dem så var det trivelig med en tur langs stien. Om høsten, og lenge etter den første snøen kom var de oransje nypebærene dekorative. Nei det var mye triveligere i rosetiden.