Kursdeltakere på det ene av tre slike kurs i årene like etter krigen på Verdal Maskinstasjon. Jordstyret vedtok høsten 1946 å sette i gang med slike kurs og senere kom Landbruksteknisk Institutt inn i bildet. På bildet er det vel ikke så mange verdalinger, men Rolf Holan finner en helt til høyre i andre rekke nedenfra. Kursene var åpen for alle kommuner i Nord-Trøndelag. Virksomheten ved maskinstasjonen ble avsluttet i 1957. Les mere om maskinstasjonen i Verdal Historielag`s årbok 1987.Utlånt av Rolf Holan   

   Oddvar Molde som har lånt ut bildet har gitt følgende opplysninger: Ei varmelampe i hønsehuset falt ned tidlig på morgenen og satte fyr på halmen til kyllingene. Naboer som var tidlig oppe alarmerte den sovende Gausen-familien og fikk alle ut velberget. Så ble det en kjempedugnad for å redde alt som var i hovedhuset, og det klarte de mens låven stod i full fyr. Dyra klarte de også å redde. Alt i alt gikk det bra, men hele gården brant ned. Som midlertidig hjemsted fikk de flytte inn på Soltun, med alt som hørte med i heimen ? også dyra. Det ble umiddelbart rydda på branntomta og snekkere leid inn. Far og sønner hjalp til hele sommeren og høsten, og 11/10 1945 kunne de flytte inn i helt nye hus, både låve og våningshus. En imponerende innsats. Dette har mor fortalt om, og historien brente seg fast hos oss ungene. Asmund Gausen bur nå på Rognan.    

   Mye vind i halen til stormen Dagmar og høy stormflo ga store bølger som slo over moloen mot vest. Moloen må ganske sikkert utbedres etter at den er merket av vannets kjempekrefter. Kanskje skulle den vært høyere og brukt større stein på yttersiden. Moloen har fått sine sår etter stormene i den høst. Alt toppdekke er vasket vekk og storstein er flyttet på så det blir vel noen kroner for reparasjonen.   

   Ikke hvert år det er slike forhold i Vera på denne tida. For 70 år siden på denne dato giftet Beate og Knut Haldorsen seg og da ble det kjørt med hest på isen fra Tronsmoen over Veresjøen. Steuker`n til venstre og Sukkertoppen til høyre.Foto av Per Johan Jermstad   

   Bildet er tatt ca 1918. De første planer om skole i Ulvilla ble framsatt i 1898 men utsatt fere ganger. I 1905 fremla kretsen nytt overslag pålydende kr 6872,- over bygning med 2 klasserom, lærerbolig og rom til lærerinna, samt uthus og en del jord til skolen. Kretsen ga tilbud om dugnad til en verdi av kr 390,- mens Værdalsbruket ville gi 72 tømmertre til bygginga. Skolehusa ble først bygd sommeren 1908 av Karl Grindberg og tatt i bruk samme høst. Med jord og hus kostet kalaset kr 8446,-. Utlånt av Oddleif Sellæg. Fotograf er Ole Snekkermo.   

      

   Ligg på Melbygravene på nordsiden av svenskvegen østenfor Lysthaugen.    

      

      

      

   Nu når nesten alt i fjellet er avblomstret og de fleste planter har visnet og gått over i brunt og grått, kvikker bladene på Bergfruen opp med sine vakre farger. Ikke mange å se men traff på en koloni på fuktig mose i Merraskarfjellet.   

      

   Med Kråksjøen til venstre i bildet. Hærmannssnasa bakerst. Bildet tatt fra stigningen opp mot Merraskarfjellet.   

   Høg vannstand etter floingen den 13. Her ved Brårudhytta er til vanlig en fin sandstrand.   

   Fargen på bladene minner om at høsten er anmarsj i fjellet.   

   Torleif Stene på elgpost ved Hellberget i Tromsdalen høsten 1950. Utlånt av Torbjørn Stene   

   Ville det ikke vært fint med adkomst gjennom steinmuren foran inngangen fra 1929 og parkering mellom kirka og Leksdalsvegen?. En enkel sak å få til. Samtidig kunne en fått drenert ut "tjønna" ovenfor kirka. Når en tenker på grunnforholda her så kan det vel heller ikke være bra med vatnet som blir stående slik som det er nå. I tillegg foskjønner det heller ikke området ved kirka.   

      

   Like øst for Ulvilla ligger den tørrlagte Hærfossen. Den tidligere så mektige fossen, med et fall på over 30 meter, mistet sin makt da elva Helgåa tok nytt løp høsten 1893. Det var samme år som det store leirraset raserte de nedre deler av dalen. Utlånt av Stiklestad Museum   

   Hovedveien inn til boligfeltet går i dag like bortenfor eneboligene.Utlånt av Verdal kommune   

   Her med selvbinder trukket av 3 hester. Først i 1950-åra ble det redskap for traktoren. Selvbinderen ble oppfunnet av amerikaneren Robert McCormick i 1872. Den første selbinderen dukket opp i her til lands like etter år 1900. [b][url=http://no.wikipedia.org/wiki/Selvbinder]Klikk her [/url][/b] for mer info. Bildet utlånt av Ingrid Rosvold Dahlø.    

   Her ved grinda nordover ut fra grinda på Nord-Bellingsvollen. Noen hundre meter herfra står en gamme oppsatt i regi av kommunens friluftsnemnda. Hvis det ikke er gjort noe i det siste så trenger den sårt til vedlikehold.   

      

      

      

   med Stor-Kjølhaugen og Hærmannssnasa i horisonten.   

      

   Over Innsvatnet med Mannshaugan på svensk side i horisonten   

   Med Fersvola i bortenfor   

      

      

      

   Det siste av morgenskodda mellom Skillevatnet og Stor-Bellingen den 7 oktober 2010   

   Her mot øst. Værdalsbrukets nye hytte til høyre i bildet.   

      

   Sjøørreten utfører sine årlige ritualer med å gyte i Skjørdalsbekken. Etter gytegropene å dømme har det vært ganske brukbar oppgang i år. Nå gjenstår det å se om gytingen er forgjeves etter Innherred Renovasjon`s utslipp over flere døgn av dødelig avrenning fra avfallsplassen som tok alt liv i bekken. NB. Fisken i håven ble sluppet uskadet tilbake i bekken.   

   Ovenfor vollen til venstre for bildet finner en av de vakreste plasser i Verdalsfjella. (min påstand).Verd å ta en tur hit nu når svenskfjella har fått snøhatten på.   

   En sneding måte å veie høy på Sisselvollen. Utlånt av Birger Sisselvold høst   

      

   Skilleparken   

   Moparken   

   Jernbanegata under oppussing   

   Fokuskrysset   

   Jernbaneparken   

   Kvislaparken I   

   Ved omsorgsboligene på Stekke   

   Mølla og siloen   

   Kvislaparken II   

   Kvislaparken III   

   Vakkert ved Str-Bellingen i oktober. Hytta il Værdalsbruket ligg i høyre side på bildet