Avishistorien Verdalsbilder Verdal kommune
 
  Søke i billedgalleriet    Navnsatte bilder finner du ved å klikke på "Navn i bilde" i menyen
og  el    Ik    Vis alle   
 Billedgalleri          
Antall :   Id   Nr
 Salutten i Moparken 17-mai 2013. 1544262014  9 38  userpics/10033/    Bnr: 11423

 Karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Befestninger sto tradisjone tro for smeller og røyk kl. 0800.            
 Messe i Vera 5. juli 1914 1544262014   104  userpics/10033/    Bnr: 11420

 15 år siden Vera Kapell ble ferdigstilt og åpnet. Presten er Veel som var sogneprest i perioden 1906 - 1917.             
 Ole Rønninga i Vera med "bjønnsaks " i 1941 1544261975   61  userpics/10033/    Bnr: 11419

 De to metalldelene, med sag-formede tenner, spennes opp med en kraftig fjær, som utløses via en trykkplatemekanisme når dyret trår på den. Saksa blir gjerne videre festet til et eller annet, så dyret ikke kan rømme med saksa festet til foten. Slike sakser påfører dyr store lidelser i form av skader. I Norge ble fotsaks i rovdyrfangst forbudt i 1932. Når denne saksa sist ble brukt vites ikke. På en auksjon i Kvam i 2017 ble en «bjønnsaks» solgt for kr 16000,-, forhåpentligvis til en samler. Ukjent fotograf.             
 Okser på veg gjennom bebyggelsen i Ulvilla 1544261910   61  userpics/10033/    Bnr: 11418

 Slike dyr kunne være vanskelig å hanskes med. For å holde styr på dem ble det foruten grime med tau brukt fotband, bind for øynene og som her, "nassiring" festet på en trestang som ble benevnt som "leistång". Karene på bildet er ukjent. Utlånt av Einar Haugan            
 Russiske krigsfanger sammen med John Dillan Fra Vuku Røde kors 1544261870   67  userpics/10033/    Bnr: 11417

 Bilde fra inntrykket som møtte Vuku Røde Kors ved første besøk etter freden etter fredsdagen 7. mai. Etter at tyske fangevoktere hadde forlatt leiren etablerte de en ledergruppe blant fangene. Det er vel den som er på bildet sammen med lederen av Vuku Røde Kors, John Dillan, til høyre. Foto av Alv Okkenhaug. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/15a44f99551b1c5bb7c7ad1efd4cbc11?index=12#192]Klikk her [/url][/b] for å lese om Vuku Røde Kors Hjelpekorps. Fra før hadde korpset sammen med sanitetsforeningene fått tilgang til leiren for matservering. Nedenfor gjengis deler av en artikkel skrevet av medlem Alv Okkenhaug i Verdal Historielags årbok av 1989: Så langt Hovden. Etter hardt påtrykk fra flere hold ikke minst fra Øystein Hovden, ga leirkommandanten tillatelse til å åpne leiren hver dag kl. 17. for bespisning av fangene. Sanitetsforeningene i bygda, sammen med Vuku Røde Kors Hjelpekorps, skulle stå for det hele. John Dillan var i fyr og flamme fra første stund. På møte den 22. februar 1945 blir aksjonen skissert opp for oss. Korpet skulle stå for bespisningen i uka fra 12.-18. mars i første omgang. Å skaffe mat til ca. 320 mann, i en tid der mangelen på mat er merkbar også hos den lokale befolkning, krevde et stort forarbeide av korpsets medlemmer. Husstander ble besøkt på forhand med beskjed om innsamlingsdag. Kjelleren under Verdal Samvirkelags filial i Vuku skulle i tida framover også bli lager og ikke minst kjøkken i humanismens tjeneste. Allerede den 23. februar ble det her saltet ned en halv tønne og en otting (1/2 tønne + en L/8) sild for senere bruk. 2. mars nærmet seg med raske skritt, og vukubyggene fikk besøk av hjelpekorpsmedlemmer som samlet inn mat, og de kom ikke forgjeves. Hjertelaget var stort, og lageret i filialkjelleren fylles opp til glede for kokkene som fant ut at en ukes servering til ca. 320 mann skulle gå greit. Den 11/03 blir det kokt ca. 100 liter bettasuppe for levering neste dag. Menyen for den 13/03 er sildsuppe, og så skifter det til havresuppe, lapskaus og så en omgang med bettasuppe igjen. En betingelse for «apen leir» var at de samme serveringsfolkene var innenfor leiren hver dag. Følgen var at maten fra Hjelpekorpset ble fraktet til Øra i melkespann og levert utenfor leiren til de som sto for serveringen. Vårt oppdrag i forbindelse med russerleiren var i første omgang gjennomført på en meget tilfredsstillende måte, men vi sto parat til neste dyst.             
 Innsvatnet fra St. Olavs bru 27. november 2018 1544261774   15  userpics/10033/    Bnr: 11416

 En fin ettermiddag i det isen legger seg i solskinn og blikkstilla.            
 Over rundkjøringa mot Thorsengården i år 1962 1544261733   59  userpics/10033/    Bnr: 11415

 Til venstre for Thorsengården, Ellewsengården, Verdal Rørleggerforretning (Byggevarer). Til høyre bakenfor, Johnsborggården. Alle er jevnet med jorden og det er bygd boliblokker på tomtene. Utlånt av Øivind Holand.            
 Tronsmoen i Vera 19. november 2018 1544261679   14  userpics/10033/    Bnr: 11414

             
 Russiske krigsfanger inne i brakka på Ørmelen 1544261639   67  userpics/10033/    Bnr: 11413

 Ikke alle fangene var i slik helsetilstand at de kunne delta i feiringen av freden i maidagene 1945. Foto av John Dillan. Utlånt av Alv Okkenhaug.            
 Stiklestaddir 7. desember 2018 1544261579   24  userpics/10033/    Bnr: 11412

 Ilys kvelden før "Jul Igjen" 2018.            
 Ungdomsbilde av Gunilla Hansson, eller Finn-Gunnhild om en vil, fra Haugen i Strådalen 1543777984   62  userpics/10033/    Bnr: 11411

 Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på haugen. På heimturen nytet hun godt Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på Haugen. På heimturen nytet hun godt av gavmildheten til folk i forbindelse med juleslaktinga. Gunilla flyttet fra Haugen til alderdomshemmet i Undersåker like før krigen. Les mer om Haugen og Finn-Gunnhild i boka om Vera kirke. hvor disse opplysningene er hentet fra. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-11002]Klikk her [/url][/b] bilde av Haugen mens noe av husa sto. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2879]Klikk her [/url][/b] for restene etter boplassen i 2008. Bildet utlånt av Inge Leirset            
 Den nye Holmsbrua har fått tredekket på plass 28. november 2018 1543523352   15  userpics/10033/    Bnr: 11409

 Siste bruplanken blir huket av krana på Holmsbrua! Klokka kvart over 12 den 28. november ble den siste planken i brudekket lagt på plass på Holmsbrua. Nå gjenstår det å stramme (bunte) sammen brudekket ved hjelp av tverrgående vaiere gjennom plankene, samtidig som det monteres rekkverk. Beslag skal også på plass langs sidene for til støtte for asfalten i slitedekket. På endene av dekket kommer også beslag som det skal støpes mot for å skal skape forbindelse mellom landkarene og brua. Til slutt blir det asfaltering av det hele. Så kan vukubyggene forhåpentligvis feire jul! Foto og tekst Kjetil Dillan.            
 Restene av Lindset innefor Storhaugen på Årstadbakkan i slutten 1950-åra 1543523149   61  userpics/10033/    Bnr: 11408

 [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/3fef2b38e8a7b5f68def980b1a6e0d78?index=23#144]Klikk her [/url][/b] for å lese om heimen og folket som bodde her. Bildet utlånt av Ingrid Oldren.            
 Trimtrapp mellom Elvepromenaden og Tvistvold 21. november 2018 1543523070   14  userpics/10033/    Bnr: 11406

 Ser vakkert ut fra Ørmelen i blikkstilla og flo sjø. Et flott tilbud til sprekinga og til ikke sprekinga.            
 Drosjesentralen i år 1992 1543522982   59  userpics/10033/    Bnr: 11405

 Huset til venstre er vel Walberghusa. Utlånt av Øivind Holand.            
 Over Leksdalsvatnet mot Lundselvas utløp 13. november 2018 1543314808   15  userpics/10033/    Bnr: 11404

 Husa på Nordheim med boligfeltet i Lundskammen bakenfor. Bildet er tatt fra gapahuken ved Svartbekken.            
 Suljordet med gatekjøkken og drosjesentral til venstre 1543314797   59  userpics/10033/    Bnr: 11403

 Bildet er fra 1992. Utlånt av Øivind Holand.            
 Medstugan i Jämtland 1543314784   64  userpics/10033/    Bnr: 11402

 Hushållningssällskapet fick 1909 genom testamente fastigheten Medstugans egendom. Fastigheten byggdes upp av grosshandlare Carl Fredrik Liljevalch som under 1880-90 talet fövärvade markområden från traktens bönder. Egendomen omfattar idag ca 15000 hektar. Carl Fredrik Liljevalch lät åren 1896-97 uppföra Medstugans jaktvilla efter ritningar av arkitekt Agi Lindegren, ett ståndsmässigt boende för den tidens herremän och kändisar som under sensommar och höst ägnade sig åt jakt och fiske. Det finns stor känsla av jaktlig tradition i väggarna på Medstugan. Här har jägare bott från sekelskiftet och ett troféskåp vittnar om hur jakten bedrevs på den tiden. Medstugan har under åren attraherat såväl kungligheter som utländska storviltjägare. Liljevalch blev med tiden allt mer intresserad av jordbruk och byggde under åren 1905-1908 upp en anläggning med ladugård för ett 20- tal kor, övriga ekonomibyggnader, bostäder och till sist ett mejeri. Allt för att praktiskt visa traktens bönder de senaste rönen inom jordbruket. Gården har under många år varit försöksanläggning, men idag är jordbruket utarrenderat. I ladugården finns idag får och lamm som hjälper till att hålla det närliggande odlingslandskapet öppet. Jaktvillan med jakt och fiskerätt är utarrenderad till The Swedish Mountain Comapany AB – Fjelljakt. Medstugan har bland landets bästa jakt på älg och ripa. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Arve Kålen. [b][url=https://www.youtube.com/watch?v=8xyZRdvhYZc]Klikk her [/url][/b] for å se video om Medstugan. Opplysningene hentet fra Husholdningsselskapets nettside.             
 Den store baptistdåpen på Bråttån i Inndalen ca. år 1922 1543314767   104  userpics/10033/    Bnr: 11401

 I et avisklipp står det at lese: Bestyrer Nilsen leser ritualet før han dukker dåpskandidaten ned i Innas skvulpende vann. Utlånt av Jorunn Overholmen            
 Gapestokk på Stiklestad. 1543314754   24  userpics/10033/    Bnr: 11400

 Nå står den nærmest som et leketøy for barna. Men det var just ikke det før i tiden for den som var straffedømt til å stå i denne innretningen til spott og spe for alle og enhver.             
 Radmannbygget i 1992 1543314735   59  userpics/10033/    Bnr: 11399

 Bygget rommet bl.a. Videoutleie, Storkiosk og innstallasjonsfirmaet E. Finstad. Utlånt av Øivind Holand            
 Karolinermonumetet i Handøl, reist i 1899 1543314717   64  userpics/10033/    Bnr: 11398

 1718 stupade 3000 män på fjället - ihjälfrusna under en vinterstorm med slitna och trasiga sommarkläder på kroppen. Året innan hade en karolinerarmé bestående av drygt 10 000 soldater samlats i Åredalen, under befäl av general Armfeldt, med order att inta Trondheim. Men när kung Karl XII stupade beordrades Armfeldt och hans karoliner att ta sig tillbaka till Sverige över gränsfjällen. Ett hundratal män nådde fram till Handöl nyåret 1719 - då fanns det bara enstaka familjer som bodde här. Många av de som nådde till Handöl var förfrusna och dog. 600 karoliner ligger begravda i Handöl i karolinergraven som upptäcktes 1936. I närheten finns ett monument rest till karolinernas minne. Opplysninger hentet fra «Visit Åre».             
 Lappkapellet i Handøl i Jamtland 1543314667   64  userpics/10033/    Bnr: 11397

 1718 stupade 3000 män på fjället - ihjälfrusna under en vinterstorm med slitna och trasiga sommarkläder på kroppen. Året innan hade en karolinerarmé bestående av drygt 10 000 soldater samlats i Åredalen, under befäl av general Armfeldt, med order att inta Trondheim. Men när kung Karl XII stupade beordrades Armfeldt och hans karoliner att ta sig tillbaka till Sverige över gränsfjällen. Ett hundratal män nådde fram till Handöl nyåret 1719 - då fanns det bara enstaka familjer som bodde här. Många av de som nådde till Handöl var förfrusna och dog. 600 karoliner ligger begravda i Handöl i karolinergraven som upptäcktes 1936. I närheten finns ett monument rest till karolinernas minne. I Handöls Kapell hänger den ursprungliga gravstenen med inskriptionen: "Anno 1719 den 20 jan begrofs här 600 menniskor". Karolinernas öde har levt kvar i bygden och idag anordnas många vandringar i karolinernas fotspår. Handöls kapell invigdes 1804 och är Jämtlands första lappkapell. Kapellet byggdes främst för samerna som hade renar i Sylarna men idag används kapellet av Åre församling. Byfolket byggde kapellets väggar och tak medan fjällallmogen, och samerna stod för inredningen. Kapellet renoverades senast till 200-årsjubileet, och en liten naturnära kyrkogård omger kapellet. Opplysningen hentet fra "Visit Åre".             
 Svarthuvatnet i Inndalen 13. november 2018 1543314639   15  userpics/10033/    Bnr: 11396

 Fin plass å ha hytte her. Og en ting er vel sikkert, det kommer ikke flere hytter her enn de to som står i dag.            
 Stiklestad i vinterdrakt. 1543314617   24  userpics/10033/    Bnr: 11395

 Snart er det vel "Jul Igjen" på Stiklestad og en får håpe på at det blir slik vinterstemning under arrangementet.            
 Vegvokterboligen på Stiklestad 10. oktober 2018 1542397483   24  userpics/10033/    Bnr: 11394

 Flyttet fra Vaterholmen til Museet i desember 1976. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ffef4eec9ca32bcf89ae6cf47674d39a?index=16#46]Klikk her [/url][/b] for å lese meer om plassen og folket i Verdal Historielags årbok av 1987.            
 Verdalens første rutebil 1542397430   69  userpics/10033/    Bnr: 11393

 John Fikse var den første som satte i gang bilrute på privat basis i Verdal. Rutestrekningen var Verdal - Sandvika. I første omgang tok Fikse sikte på å trafikkere strekningen hver onsdag og lørdag. Billettprisen var 20 ør pr. kilometer. Bilen var en 5-seters Overland. Verdalingene var ikke modne for dette framskrittet og ruten gikk med underskudd, men det bedret seg etter hvert. Da John Fikse sluttet seg til Fylkesbilene i 1920 brakte han med seg to nye femseters Dodge og fortsatte der som sjåfør i det nye selskapet. Bildet utlånt av Oddmund Stensmo.            
 Fra naturens kunstverk i skodde og vestatrekk. 1542397387   84  userpics/10033/    Bnr: 11392

             
 Karmhus i Leksdalen 1542397329   61  userpics/10033/    Bnr: 11391

 Ukjent når og hvem som har tatt bildet. Utlånt av Oddmund Stensmo            
 Sommerbua og kontor til Verdal Teaterlag i 1992 1542397292   59  userpics/10033/    Bnr: 11390

 Bygningene er i dag revet og er parkeringsplass for Framgården. Av flere som har drevet virksomhet her kan nevnes Ole Selnes og Eik & Hausken. Begge i bransjen traktorer og landbruksmaskiner. Bildet utlånt av Øivind Holand. [b][url=http://verdalsbilder.no/KindexBig.php?bid=2495]Klikk her [/url][/b] for bilde av førstnevnte bedrift.             
 Strand Kafe i 1992 1542397240   119  userpics/10033/    Bnr: 11389

 Kafeen er borte og Sentrumgården står her i dag. Mange har vel minner fra Strand Kafè, ikke minst karbonadesmørbrødet, det var gode saker. Bildet utlånt av Øivind Holand.            
 Fra Våttåhaugen mot svenskfjella 27. oktober 2018 1542397207   54  userpics/10033/    Bnr: 11388

 Snødekte svenskfjell med Kjesbuvatnet bakenfor Sende og Lian i Leksdalen.            
 Travkjøring på leksdalsvatnet i 1947 1542397167   104  userpics/10033/    Bnr: 11387

 Bilde etter Olga Anderson.            
 Reinslakting på Skalstufjellet i 1960-åra. 1542397127   64  userpics/10033/    Bnr: 11386

             
 Høst på museumsområdet på Stiklestad 20. oktober 2018 1542397033   24  userpics/10033/    Bnr: 11385

             
 Den nye Holmsbrua er under montering 4.november 2018. 1541361537   15  userpics/10033/    Bnr: 11384

 Det er vel på høy tid før vinteren kommer. Den skulle egentlig være ferdig til 1. november.            
 Plankstabel for klopplegging av turleia innover til Grønningen 1541257534   2  userpics/10033/    Bnr: 11383

 Samarbeidsprosjekt mellom Værdalsbruket, Fjellstyret, Statsskog, Verdal Kommune og Idrettsrådet. Totalt vel 12000 lengdemeter med 2"x6" trykkimpregnert plank som skal bli mellom 4- og 5000 meter ferdig klopp utlagt over blautmyrene. To planker blir lagt side ved side og skrues sammen. På parkeringen ved Kavvelbruin gjøres kloppen ferdig for utlegging. Transporteres innover langs leia med snøscooter. Så til neste år kan en vel gå tørrskodd både til Fjellstyrehytta og Værdalsbrukets hytte ved Snasaelvas utløp i Grønningen. Kloppleia vil dele seg i området ved Hundkjerka. Hyttefolk, turfolk som går til kjentmannsmerket eller Ti på Topp, vil vel bruke kloppstien og dermed spares terrenget for opptramping.            
 17.maifane fra Inndalen 1541256545   104  userpics/10033/    Bnr: 11381

 Denne fanen kom for en dag i etterltenskapene etter Ingvar Stubbe. Når den ble laget er det ingen av de forespurte som kan gi svar på. En teori kan vel være at den ble laget til 17.mai i 1940 men krigsutbruddet satte en stopper for 17.mai-feiringen i fem år. Og kanskje ble den da gjemt og senere glemt. Den som kan vite noe om denne fanen bes ta kontakt på tel. 472 97311. Utlånt av Svein Guddingsmo.            
 Vektergata i 1992 1541256491   59  userpics/10033/    Bnr: 11380

 Vektergata da det var litt fart her med restauranten Catz i drift. Lydstudioet Mistral og firmaet Reko var i samme bygget. Bygget er revet og leilighetskompleks i opptil fem etasjer er under oppføring. Utlånt av Øivind Holand.            
 Verdalssmia og Ottar Nordseth Glass i 1992 1541256461   59  userpics/10033/    Bnr: 11379

 Forandring siden 1992. Smia og Glasmesteren er borte og huset revet. Kvislatunet har kommet etterpå. Kraftgrønt er ombygd til butikker og leilgheter. Utlånt av Øivind Holand.            
 Langnes og Bakkan i 1992 1541256413   59  userpics/10033/    Bnr: 11378

 Eiendommen er solgt og det meste av bygningene er revet. Tre bolig blokker er under oppføring på tomta. Bildet er tatt der hvor legesenter og boliger er bygd. Utlånt av Øvind Holand.            
 Eklesfossen i kuldegrader 29. oktober 2018 1541256356   15  userpics/10033/    Bnr: 11377

 Kaldværet har islagt deler av den spesielle fossen i Lundselva. En foss med "gulv" og nesten ingen kulp nedenfor.            
 Bollgardsletta fra Tomtberget 6. oktober 2018 1541256304   54  userpics/10033/    Bnr: 11376

             
 Stiklestad kirke med omegn rundt 1960. 1541256269   66  userpics/10033/    Bnr: 11375

 Det er åker der kirkegården ovenfor kirka ble anlagt i. Gammelskolen er i bruk og stallene ved Stabelstu står. Bildet tilhører Nasjonalbiblioteket.            
 Høstfarger rundt omkring ved Bunes 1 oktober 2018 1541256155   54  userpics/10033/    Bnr: 11373

 xx
            
 Sandnesset i Sul ca år 1958 1540222542  12 61  userpics/10033/    Bnr: 11372

 De siste som bodde på Sandnesset var Harald Bernhard Berntsen Sandnes og kona Julie Kristiansdatter Trana. Harald var født på Vinnesvald men kom til Sandnesset i 1907 og gikk på skolen i Sul han ble konfirmert derfra. I 1916 ble han gift med dattera på gården og kjøpte eiendommen av Verdal Kommune i 1922. Men allerede året etter ble heimen solgt til naboen Jørgen From. Sandnesfamilien flyttet senere til "Brujalet" i Vinne vest for Kålen. Les mer om folket og heimen i boka "Heimer og Folk i Inndalen og Sul", bind A, der opplysningene her er hentet fra.             
 Høstfarger ved Lein i Volhaugen  1540185261  29 84  userpics/10033/    Bnr: 11371

 Supermat! Bærene til svartsurbær er spiselige, og propp fulle av fenoler som er en type antioksidanter. Er du opptatt av supermat så har du garantert hørt om aronia, som altså er det vitenskaplige navnet til planten. Forskning viser at svartsurbær/ aronia forhindrer uheldig bakteriedannelser (helt konkret forsket de på urinveisinfeksjon blant gamle). Og annen forskning indikerer at svartsurbæra kan virke forebygge enkelte former for kreft. Svartsurbæren er for sure til å spises rett av busk, så de brukes primært for safting og sylting, men du kan også fryse de ned og blande inn med andre søtere bær mm i juicer, sorbeer og yougurt ol. Obs. Bærene blir søtere av å bli fryst, så selv når du har tenkt å lage sylte ol så bør de en tur i fryseren først.             
 Martin Sagmo, en kjempe av en kar 1540185208  12 114  userpics/10033/    Bnr: 11370

 Martin var sønn av sagmester i Grunnfossen ved Ulvilla, Jeremias Sagmo og Albertine Engelsen på Holmenvald Nedre, som vel var Sagmoen. Han var født tvilling med Elling den 6. juni 1865. Elling døde ung, i 1887, og Martin 1 7. mai. Begge var ugift. Martin bodde på Leirhaug (Aunet) i mange år sammen med sin mor. Derfor gikk han under navnet Martin Aunet. Foruten å være jordbruksarbeider på Aunet var han en "heint" kar. Virket som rørlegger, smed og brobygger. Han var med å sette opp minst en av løpestrengene over Helgåa og minst to hengebruer. Den ene ved Inndalsgårdene og den andre over Strådøla (Sisselvollbrua). [b][url=http://verdalsbilder.no/KindexBig.php?bid=3080]Klikk her [/url][/b] for å se bilde fra åpningen av den sistnevnte hvor han står midt i bildet. En svær kar som veide over 170 kg. Opplysninger ovenfor er fra flere kilder.            
 Høst ved Hallemstøa 16. oktober 2018 1540185159  22 54  userpics/10033/    Bnr: 11369

 Med Nord-Hallem ovenfor.            
 Bergljot Indahl Suul 1540185113  12 62  userpics/10033/    Bnr: 11368

 Bergljot, født i 1900, var datter av Anneus og Gusta Benedikke i Øster-Inndala. Ble gift med John Nelius Suul i 1922 som da var driver av Sulstua sammen med sin bror Mekal. Som eldre flyttet Bergljot og John til kårhuset Arnenget vest for Sulstua. Paret hadde ingen barn. John døde i 1980, 86 år gammel. Bergljot i 1979. Usikkert når bildet er tatt, men trolig på hennes konfirmasjonsdag i 1914 ?.            

free hit counter code